Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2807 (2020-2021)
Innlevert: 13.08.2021
Sendt: 16.08.2021
Besvart: 20.08.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Kan statsråden redegjøre for hvorfor vedtak om fullfinansiering av barnevernsreformen ikke er fulgt opp, og hvordan statsråden vil sikre at kommuner, slik som Sarpsborg, får kompensert merutgiftene ved reformen?

Begrunnelse

Fra 2022 trer ny barnevernslov og barnevernsreformen i kraft. Denne reformen innebærer endrede oppgaver og finansiering av barnevernet. Herunder bortfall av refusjonsordning for fosterhjem, økte kommunale egenandeler for spesialiserte fosterhjem/beredskapshjem og institusjonsplasseringer samt nye oppgaver til kommunen på fosterhjemsområdet.
Sarpsborg kommune har utredet de økonomiske konsekvensene av barnevernsreformen. I saksfremlegg til utvalg for velferd- og folkehelse skriver kommunedirektøren følgende:

«Gitt samme tiltaksnivå som i 2020 viser kommunedirektørens beregninger at Sarpsborg kommune vil få en merutgift for kjøp av tiltak fra staten på mellom 65 og 69 millioner kroner i året. Finansieringen i rammetilskuddet er langt lavere enn hva de forventende merutgiftene vil være. Den er beregnet til i underkant av 43 millioner kroner per år i 2022 og 2023. For årene 2022 og 2023 vil differansen mellom merutgift og finansiering være på mellom 22 og 24 millioner kroner per år. Beregningen er basert på tall fra kommuneproposisjon for 2022 og barnevernets tiltaksbruk i 2020. Satsene blir endelig fastsatt i statsbudsjettet for 2022, som legges fram i oktober. For 2024, etter at overgangsordningen er ferdig, viser kommunedirektørens beregninger at Sarpsborg kommune vil få en økt netto utgift på om lag 35 millioner kroner per år.»

Økte årlige utgifter på mellom 22 og 24 millioner kroner per år, og fra 2024 økt utgift på om lag 35 millioner kroner per år vil være en betydelig belastning for kommunen og vil påvirke kommunen mulighet til å gi gode tjenester. Slik finansieringen er lagt opp fra regjeringen er det ikke mulig å prioritere økt forebyggende arbeid og samtidig ivareta nye oppgaver og økt ansvar innen barneverntjenesten. Den ytterste konsekvensen av manglende finansiering er et svekket barnevern.
7. juni 2017 fikk Arbeiderpartiet og KrF flertall for følgende forslag i Stortinget:

"Stortinget ber regjeringen sørge for at en barnevernsreform som skissert i Prop. 73 L (2016–2017) må være fullfinansiert"

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Vedtaket om fullfinansiering av barnevernsreformen blir fulgt opp. Jeg orienterte om det økonomiske opplegget for reformen i Kommuneproposisjonen 2022, hvor det fremgår at reformen på sikt medfører en økning i rammetilskuddet på om lag 2,1 mrd. kroner. Hoveddelen av dette gjelder kompensasjon for økte egenandeler ved statlige tiltak og kompensasjon for avvikling av dagens refusjonsordning for forsterkede fosterhjem. I tillegg skal kommunene overta ansvaret for hjelpetiltaket PMTO og generell veiledning av fosterfamilier. Førsteårseffekten i 2022 er lavere blant annet fordi kommunene skal betale gamle egenandeler for eksisterende plasseringer i spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem. Regjeringen vil foreslå å øke kommunerammen tilsvarende kommunenes anslåtte utgiftsøkninger i 2022. Jeg understreker at vi fullt ut vil kompensere for anslåtte samlede merutgifter av høyere egenandeler og bortfall av refusjonsordningen, samt at vi vil overføre de midlene staten har brukt på oppgaver som kommunene overtar.
I tråd med etablert praksis utmåles kompensasjonen i makro og fordeles gjennom kommunenes frie inntekter. Inntektssystemet fordeler de frie inntektene etter objektive kriterier. Da vil det alltid kunne oppstå fordelingseffekter på enkeltkommunenivå, ved at kompensasjonsbeløpet for enkeltkommuner vil kunne avvike fra deres faktiske utgiftsnivå på omleggingstidspunktet. Dette vil være tilfelle også for barnevernsreformen. Reformen vil styrke kommunenes insentiver til forebygging og tidlig innsats. Det er rimelig å anta at kommuner som tilpasser seg dette, og som prioriterer tidlig innsats, etter hvert vil redusere behovet for inngripende og dyre tiltak. Jeg understreker at kommunene vil beholde eventuelle gevinster ved tidlig innsats.
Regjeringen ser at reformen på kort sikt kan medføre en økonomisk risiko for enkeltkommuner, selv om kommunene fullt ut kompenseres for endringene samlet sett. Regjeringen legger derfor opp til å fordele halvparten av kompensasjonen i 2022 og 2023 etter kommunenes faktiske bruk av barnevernstiltak før omleggingen. Dette vil hensynta kommuner som i dag etterspør statlige tiltak i større grad enn det som fanges opp av de objektive kriteriene i inntektssystemet. Den andre halvparten av kompensasjonen vil fordeles på ordinær måte – etter kostnadsnøkkelen for barnevern.
I tillegg disponerer statsforvalteren skjønnsmidler for å kunne fange opp forhold i kommunene som ikke godt nok blir ivaretatt i inntektssystemet og gjennom andre faste tilskuddsordninger. Statsforvalteren tildeler midlene etter en helhetlig vurdering av kommunenes økonomiske situasjon. For eksempel kan ekstraordinære utgifter til barnevern hensyntas i skjønnsmiddeltildelingen dersom de bidrar til en samlet sårbar økonomisk situasjon.