Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2849 (2020-2021)
Innlevert: 21.08.2021
Sendt: 23.08.2021
Besvart: 30.08.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Anbudsreglene pålegger ikke norske statsforetak som Statnett å velge å gi store viktige kontrakter på kritisk infrastruktur til utenlandske selskaper, selv når de er billigst, dersom tilgjengelige opplysninger om disse selskapene gir grunn til å unngå disse.
Hva mener statsråden må gjøres for å unngå at norske tilbydere taper slike kontrakter som nevnt under til useriøse utenlandske aktører?

Begrunnelse

I forbindelse med tildelingen av Kvandal-Kvanstadbotn-kontrakten har det kommet kritikk mot Statnetts valg av tilbyder. Etter opplysninger i media er det aktuelle selskapet (Rebaioli) ikke engang i stand til å legge frem regnskaper som er godkjent av selskapets egen revisor. Solide alternative, norske tilbydere har blitt vurdert som nærmest likeverdige, pris og kvalitet sett under ett. Men Statnett har likevel valgt det alternativet som det er knyttet stor tvil til med hårfin margin. Statnett ble i tingretten ilagt forbud mot å inngå kontrakt med dette selskapet, men valgte å anke. I lagmannsretten fikk Statnett under tvil medhold i retten til inngå kontrakt. Det er likevel ingen tvil om at Statnett kunne valgt annerledes.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Jeg har innhentet følgende svar fra næringsministeren som ansvarlig statsråd for offentlige anskaffelser:



"Etter regelverket om offentlige anskaffelser kan oppdragsgiveren stille relevante kvalifikasjonskrav for å sikre at leverandøren har den økonomiske og finansielle kapasiteten som er nødvendig for å utføre kontrakten. Kravene skal være etterprøvbare og relevante for den konkrete anskaffelsen, samtidig som de ikke må føre til vilkårlig forskjellsbehandling av leverandørene. Det vil for eksempel ikke være tillatt å fastsette kriterier som forskjellsbehandler leverandørenes tilhørighet.

Formålet med å stille krav om økonomisk og finansiell kapasitet er å sikre at den valgte leverandøren har tilstrekkelig økonomisk soliditet til å utføre arbeidet under kontrakten. Oppdragsgiveren kan også kreve dokumentasjonsbevis, for eksempel bankerklæring eller regnskap. Det er viktig for leveransen at den valgte leverandøren er økonomisk sterk nok til å utføre de pålagte oppgavene og ikke risikerer å gå konkurs underveis.

En leverandør som ikke oppfyller kravet om økonomisk og finansiell kapasitet, skal avvises etter avvisningsreglene i anskaffelsesregelverket."



Jeg viser for øvrig til mitt svar av 18. august 2021 på spørsmål fra stortingsrepresentant Terje Halleland hvor jeg kommenterer samme tematikk. Jeg er opptatt av gode offentlig anskaffelser og har vektlagt dette i min eierutøvelse med selskapene og foretakene der Olje- og energidepartementet har eierforvaltningen. Jeg er glad for at Statnett i de senere årene har jobbet for å legge til rette for at også mindre aktører kan nå opp i anbudskonkurranser.

I tråd med den etablerte ansvarsfordelingen mellom staten som eier og styret i et foretak, er det foretakets styre som påser at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, vedtekter og retningslinjer. I denne saken tilligger det Statnett å avgjøre hvilke kvalifikasjonskriterier de legger til grunn i anbudsprosesser, i tråd med regelverket for offentlig anskaffelser.