Begrunnelse

Politiets nettpatruljer bruker sosiale medier for å kommunisere med særlig barn og unge ifølge statsråd Mælands brev til Riksrevisjonen den 8. januar. Videre skriver statsråden: «Dette er viktige tiltak i regjeringens satsing på å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge». Politi i andre land skriver eksplisitt at de ikke ønsker tips eller dialog om potensielle lovbrudd via sosiale medier da politiet ikke kan garantere for datasikkerheta og fordi sosiale medier forvalter og eier all aktivitet på deres plattformer. Statsråden skriver også brevet til Riksadvokaten:

«Jeg vil fremheve politiets forebyggende rolle og at politiet har etablert dialog med særlig barn og ungdom gjennom nettpatruljer og tilstedeværelse i sosiale medier. Dette er viktige tiltak i regjeringens satsing på å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge, selv om det ligger utenfor hva denne rapporten har sett på».

Sosiale medier som Facebook lagrer blant anna brukerens IP-adresse og henter ut informasjon fra brukerens informasjonskapsler, som kjønn, aldersgruppe, hvilke nettsider brukeren har benytta osv. Hver aktivitet på sosiale medier blir automatisk disse plattformenes eiendom. Selv om politiet for eksempel får sensitiv personinformasjon, bilder eller videoer som politiet selv umiddelbart sletter, er dataene automatisk lagret. Dataene som brukerne skriver eller sender via sosiale medier blir bearbeida og sendt ut av Norge. Politiet har ikke kontroll på den informasjonen de mottar. Det framstår også som lite trolig at barn er klar over at politiet ikke kan garantere for datasikkerheta eller at det ikke finnes noen kontroll over den informasjonen som sendes til politiet via sosiale medier.