Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2907 (2020-2021)
Innlevert: 30.08.2021
Sendt: 31.08.2021
Besvart: 08.09.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Kan vi tillate at spesialisthelsetjenesten fortsatt kan avgjøre hvem som skal få behandling hvor for personer med utviklingshemming og autisme?

Begrunnelse

På Autismeforeningens møte på Arendalsuka møtte jeg en ung mann på 26 år fra Risør. Han har diagnosen Aspergers syndrom og kunne fortelle at han også utfordres av Tourettes, ADHD og bipolar affektiv lidelse. Han har ikke fått tilbud om utredning på dette og har derfor kun Aspergers syndrom på papiret. Symptomer på psykisk sykdom har blitt tilskrevet hans autismespektertilstand. Som han selv sier: «om jeg brakk et bein så skyldtes det Aspergeren». Han forteller om en ungdomstid sterkt preget av å være sengeliggende, med gjentatte forsøk på å ta sitt eget liv. Da han fikk psykisk helsehjelp og behandling innen psykisk helsevern tilpasset behandling av psykiske lidelser, fikk han det bedre. Men til han og hans pårørendes fortvilelse havnet han ved gjentatte ganger under habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten, hvor kompetansen om psykiske lidelser for personer med autisme var minimal.
Denne unge mann representerer mange sårbare som ikke får tilbud om psykisk helsehjelp tilpasset deres autismespektertilstand. Psykologspesialist Anne Gro Innstrand løftet frem ny nasjonal veileder fra Helsedirektoratet som legitimerer diskriminerende praksis ovenfor mennesker med utviklingshemming og autisme.
En stor del av barna med autisme har utviklingshemming og i "Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming" står det: «Ved mistanke om psykisk sykdom hos personer med lett utviklingshemming, skal utredning og behandling i hovedsak ivaretas innenfor psykisk helsevern. For mennesker med moderat eller alvorlig utviklingshemming vil det være formålstjenlig med et samarbeid mellom psykisk helsevern og habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten om utredning og behandling. Barn med lett eller moderat grad av utviklingshemming skal følges opp av BUP.» Hvor skal barn med alvorlig og dyp utviklingshemming følges opp ved psykisk sykdom? Har ikke alle barn uansett diagnose rett på behandling innen psykisk helsevern?
30 år etter at HVPU ble lagt ned har habiliteringstjenestene og psykisk helsevern fremdeles ikke avklart sitt ansvarsforhold i forhold til hvem som skal behandle mennesker med utviklingshemming, autismespektertilstander og psykisk sykdom.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De regionale helseforetakene har ansvar for å yte forsvarlig helsehjelp. Det innebærer ansvar både for å drifte og organisere tjenestene. Helseforetakene kan velge hvordan tjenestene organiseres innenfor rammen av gjeldende lov- og regelverk. Nasjonale faglige anbefalinger og veiledninger forutsettes å ligge til grunn for utforming av tjenestetilbudet.
Prioriteringsveilederne skal bidra til likeverdige tjenester ved å være en beslutningsstøtte til tjenesten. Det er et grunnleggende prinsipp at alle har lik rett til helsehjelp uavhengig av bosted og hvilket helseforetak man sogner til.
Alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten har rett til en individuell vurdering etter prioriteringsforskriften, i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven. Dette gjelder uavhengig av om det finnes en prioriteringsveileder med en tilstand som passer til det pasienten er henvist for. Ved vurdering av henvisninger må det gjøres en individuell vurdering av behov og settes en frist. Det er ikke et krav at det knyttes til en konkret veileder, men det kan være aktuelt å se hen til f.eks. det fagspesifikke kapitelet i en prioriteringsveileder. Frister som settes må uansett sikre god og forsvarlig helsehjelp.
Regjeringen nedsatte et offentlig utvalg i 2018 som skulle kartlegge og vurdere dagens situasjon og foreslå tiltak for å bedre det samlede tjenestetilbudet til personer med autismespekterforstyrrelser og personer med Tourettes syndrom og deres pårørende. Utvalget leverte utredningen NOU 2020:1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom i februar 2020. Utvalget hadde forslag til tiltak innenfor en rekke sektorområder. Utredningen har vært på alminnelig høring, og de berørte departementene vil vurdere hensiktsmessig oppfølging av utvalgets forslag og innspillene som ble gitt i høringen. Departementene vil komme tilbake på egnet måte om dette.
Det er kjent at psykiske tilleggsvansker hos mennesker med utviklingshemning enkelte ganger ikke identifiseres. NOU 2020:1 tar opp utfordringen med å tolke atferd og symptomer.
Utvalget tar også opp at personer med autisme har ulike forløp med hensyn til behandling og oppfølging avhengig av om de følges opp i psykisk helsevern eller habiliteringstjenesten. Inndelingen i ulike forløp er i stor grad er basert på kognitivt nivå. Utvalget sier at barn og unge med lett eller moderat psykisk utviklingshemning og samtidig psykisk lidelse som hovedregel skal ha sitt tilbud i psykisk helsevern.
Utvalget peker på at psykisk helsevern og habiliteringstjenestene har ulikt mandat og ulike tradisjoner for utredning, behandling og oppfølging. Utvalget viser til at personer med autisme ofte har behov for tverrfaglig innsats. Skillet mellom somatikk og psykisk helsetjeneste kan derfor fungere dårlig hvis det er behov for hjelp og oppfølging fra begge tjenester samtidig.
Mennesker med psykisk utviklingshemning skal få tilbud om behandling ved psykisk lidelse på lik linje med befolkningen for øvrig. Nødvendig samarbeid mellom habiliteringstjenesten og psykisk helsevern skal sikre faglig forsvarlige tjenester til barn og unge med utviklingshemming som utvikler psykiske problemer og sykdom. Samarbeidet kan organiseres på ulike måter. Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene sørger for dette, og at det er klart for fagpersoner og brukere av tjenesten hvordan personer med utviklingshemning og behov for helsehjelp i psykisk helsevern kan få sine rettigheter ivaretatt.