Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2910 (2020-2021)
Innlevert: 30.08.2021
Sendt: 31.08.2021
Besvart: 06.09.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Det vises til den midlertidige ordningen med utsatt innbetaling av skatter og avgifter på grunn av pandemien.
Hvor mye vil forsinkelsesrenten i denne ordningen kunne reduseres, dersom det heller tilbys en risikofri rente pluss omkostninger?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Den midlertidige ordningen for betalingsutsettelse av skatte- og avgiftskrav ble innført i juni 2020 for å dempe likviditetsbelastningen for bedrifter og næringsdrivende som er rammet økonomisk av koronapandemien. Ordningen åpner for en forenklet søknadsbehandling med lempeligere vilkår enn etter de ordinære reglene for betalingsutsettelse. Etter ordningen kan det gis utsettelse for de fleste skatte- og avgiftskrav, og for krav som innkreves etter lov om Statens innkrevingssentral.

Ordningen ble forlenget til 30. juni 2021 ved behandlingen av Prop. 79 S (2020-2021). Allerede utsatte krav ble da automatisk innvilget utsettelse til 30. juni 2021. Videre ble det åpnet for at nye krav med forfall mot 30. juni 2021 kunne få utsettelse, med unntak for merverdiavgiftskrav med forfall etter 12. april 2021. Finansdepartementet la til grunn at forlengelsen ville øke faren for mislighold, og for at staten taper prioritert ved eventuell konkurs på flere krav. På usikkert grunnlag ble forlengelsen anslått å gi et provenytap på om lag 200 mill. kroner.

I Prop. 194 LS (2020-2021) la regjeringen frem et forslag til strategi for å avvikle ordningen. Den innebar at ordningen ble faset ut for alle nye krav fra og med 30. juni 2021. Samtidig ble oppstart av innbetaling av utsatte krav forskjøvet til 31. oktober 2021 og avdragsperioden økt til 12 måneder. På usikkert grunnlaget ble det anslått at forslaget ville gi et provenytap på 150 mill. kroner. Det beregnes ordinær forsinkelsesrente på kravene, som for tiden er på 8 pst., se omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020-2021), Prop. 79 S (2020-2021) og Prop. 194 LS, og Stortinget har sluttet seg til dette.

Dersom en tar hensyn til anslått provenytap som følge av blant annet mislighold og tapt prioritet, vil ordinær forsinkelsesrente ikke være tilstrekkelig for å dekke alle omkostninger ved den gjeldende ordningen. Både forlengelsen i Prop. 79 S (2020-2021) og strategien for å avvikle ordningen i Prop. 194 LS (2020-2021) ble anslått å gi et provenytap, selv med en ordinær forsinkelsesrente på 8 pst. Å endre forsinkelsesrenten i ordningen til en risikofri rente pluss omkostninger, vil derfor føre til en høyere forsinkelsesrente enn 8 pst.

Hvis intensjonen til representanten likevel er å redusere forsinkelsesrenten, vil dette føre til et ytterligere provenytap, avhengig av hvor mye forsinkelsesrenten reduseres. Skattedirektoratet har samtidig pekt på at det vil være systemteknisk krevende å legge inn en lavere rentesats for enkelte krav innenfor samme kravtype. I praksis betyr det at en ikke kan avgrense en lavere forsinkelsesrente til den midlertidige utsettelses¬ordningen, men at det eventuelt må gjelde alle krav.

I tillegg vil jeg påpeke at private kreditorer kan benytte den ordinære forsinkelsesrenten når krav ikke innfris ved forfall, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Hvis forsinkelsesrenten settes lavere for skatte- og avgiftskrav mv., gir det skyldnere insentiver til å prioritere private krav foran offentlige krav. Det kan gjøre at skatte- og avgiftsrestansene bygger seg ytterligere opp.