Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2946 (2020-2021)
Innlevert: 05.09.2021
Sendt: 06.09.2021
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 14.09.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden klargjere regelverket som folk må benytte for å benytte seg av rettigheten i forskriften å kunne bu fast i ein båt?

Begrunnelse

Regjeringa endra forskrifta for folkeregisterlova i 2017 for at folk som bur fast i båtar kan registrere disse som bustad og ikkje stå i registeret som bustadløys. I bladet Sunnhordland har ei slik sak siste vekene blitt omtala. Her med bakgrunn i at kommunen og statsforvaltaren meiner at slike båtar også skal søkast etter plan- og bygningslov regelverket og ikkje det maritime regelverket som båtar forholder seg til. Sidan det her er ulik praksis og det framstår som strengt å ha full behandling etter fleire regelverk hadde det vært ynskjeleg med ei presisering av korleis ein kan gå fram for å kunne benytte seg av å bu i egen båt.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Endringene i folkeregisterforskriften gjør det mulig å få tildelt adressenummer fra kommunen for blant annet båter som brukes som fast bolig. For at kommunen skal kunne tildele adressenummer, må oppholdet på båten ha en varighet på minst seks måneder, og båten må oppfylle visse fysiske minstekrav til fasiliteter, standard og størrelse. Det er også en forutsetning at båten er plassert i et kai- eller havneområde som er lagt til rette for beboelse. Folkeregisterforskriften gir altså ikke båteiere rett til å bruke båten som bolig. Dette reguleres av plan- og bygningsloven.
Plan- og bygningsloven gjelder i sjøområder. Båt som er forankret enten til land eller til bunn, og som blir brukt som helårsbolig, har karakter av å være et permanent tiltak. Plassering og bruk av båt som helårsbolig er dermed omfattet av plan- og bygningsloven. Det maritime regelverket, som representanten viser til, skal ivareta andre hensyn, deriblant sjødyktighet og sikkerhet og fremkommelighet til sjøs. Etter havne- og farvannsloven er ansvaret delt mellom kommune og stat. Kommunens myndighet gjelder i sjøområder der kommunen er planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Det følger også av havne- og farvannsloven at det ikke er mulig å gi tillatelse som er i strid med arealplaner. Både når kommunen utarbeider planer, og ved behandling av søknad om tillatelse, sørger myndighetene for å samordne seg, slik at spørsmål om boligformål og havnevirksomhet blir vurdert i sammenheng. Dette er viktig for å unngå at det oppstår interessekonflikter.
Plassering av et større antall båter som skal brukes som bolig, kan føre til betydelige ulemper for omgivelsene, blant annet i form av lukt, støy, forurensning og blokkering av ferdsel. Etter min mening vil det gi dårlig sammenheng i regelverket dersom den enkelte fritt kan flytte boligen ut på vannflaten, uten at kommunen får anledning til vurdere hvilke ulemper dette kan få for omgivelsene, og behovet for tilgang til nødvendig infrastruktur som vei, vann og avløp.
Det er laget to rundskriv, Båt på land og hus på vann og Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder, som omtaler reglene for bruk av båt som bolig, og forholdet til det maritime regelverket. Kommunene har ansvar for å veilede om plan- og bygningsloven. De som ønsker å bruke båten sin som bolig, kan derfor be kommunen om forhåndskonferanse for å få oversikt over reglene som gjelder for dette.