Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2949 (2020-2021)
Innlevert: 06.09.2021
Sendt: 06.09.2021
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 10.09.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Barnevernet burde kunne oppføres som barnets økonomiske verge i tilfeller som vist til i begrunnelsen. Dette vil forenkle hele prosessen, og barnet vil på denne måten ikke føle et digitalt utenforskap som mange barn nå opplever.
Hva kan statsråden gjøre for å løse denne vanskelige situasjonen mange barn befinner seg i?

Begrunnelse

Bank-id til fosterbarn.
Mange fosterbarn opplever en digital utenforskap fordi de ikke har bank-id.
For noen år siden ble reglene for bank-id skjerpet. Bankkunder måtte vise pass i bankene for å beholde sine kundeforhold. Men det er en gruppe barn som nå faller utenfor dette systemet.
Biologiske foreldre til fosterbarn beholder både foreldretten og er fortsatt økonomisk verge for barn barnevernet overtar omsorgen for. I noen tilfeller er det sånn at fylkesnemndene bestemmer at det ikke skal være kontakt mellom biologiske foreldre og barnet. Men likevel beholder biologiske foreldre disse rettighetene til barnet. Sier da en foreldre nei til at det oppnevnes en økonomisk verge for barnet, så havner barnet i en svært vanskelig situasjon.
I dagens digitale verden er bank-id helt nødvendig. Uten bank-id får ikke barnet vipps, egen bankkonto, det er svært vanskelig å få søkt lån og stipend i lånekassen, vanskelig å få skole-pc i den videregående skolen, fosterforeldre kan ikke engang signere på en arbeidskontrakt for barnet før de er myndig. Fordi alt skal signeres med bank-id og fosterbarnet er da ikke oppført på fosterforeldres bank-id.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Etter vergemålsloven § 16 er det den som har foreldreansvaret etter barneloven som er barnets verge. Når fylkesnemnda har fattet et vedtak om omsorgsovertakelse, går omsorgen for barnet over til barnevernstjenesten, jf. barnevernloven § 4-18. På vegne av barnevernstjenesten skal fosterforeldre eller den institusjonen barnet plasseres i, utøve den daglige omsorgen for barnet.
Selv om omsorgen for barnet fratas, er normalordningen at foreldrene beholder foreldreansvaret for barnet. En slik ordning er med på å bevare relasjonen mellom foreldre og barn, og det sikrer at barnets forelder kan beholde vesentlig kompetanse på personlige områder som valg av skolegang, tro, livssyn osv.
Der omsorgen er fratatt foreldrene, kan det vise seg at foreldrene heller ikke er egnet til å ivareta barnets formue eller øvrige økonomiske interesser. I et slikt tilfelle følger det av vergemålsloven § 19 første ledd første punktum:

«Hvis hensynet til den mindreåriges beste tilsier det, kan retten etter begjæring fra statsforvalteren eller fra den andre vergen frata en som har foreldreansvar, vergemålet.»

Det er tilstrekkelig for fratakelse av vergeansvaret (det vil si foreldreansvaret på det økonomiske området) at dette er til barnets beste. Der man kommer til at en fratakelse av foreldres ansvar på det økonomiske området er til barnets beste, er det nærliggende å oppnevne enten en nærstående slektning (besteforeldre, tante, onkel etc.) eller en fosterforelder, som midlertidig verge for barnet. Se nærmere omtale i Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) side 34 andre spalte.
Problemet er også adressert i forarbeidene til den nye finansavtaleloven, som foreløpig ikke er satt i kraft. I loven er det gitt en forskriftshjemmel til å regulere adgangen for den mindreårige til å opprette og disponere over konto i disse tilfellene, jf. lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler § 4-52 fjerde ledd. Bestemmelsen lyder slik:

«Kongen kan i forskrift gi regler om kompetanse for barnevernmyndigheten til å opprette konto for en mindreårig som det er iverksatt tiltak for etter barnevernloven, for midler som den mindreårige har rett til å disponere over etter reglene i vergemålsloven, herunder regler om kompetanse til å gi den mindreårige disposisjonsrett over slik konto selv om det ikke foreligger samtykke fra vergen.»

Bestemmelsen er begrunnet slik i proposisjonen:

«Fjerde ledd har bakgrunn i en problemstilling Finans Norge har tatt opp i sin høringsuttalelse, der det heter:

«Finans Norge mener Justisdepartementet bør vurdere behovet for hjemmelsgrunnlag for kontoopprettelse for fosterbarn. Fosterforeldre vil ofte ønske at fosterbarn kan få en brukskonto med bankkort på samme måte som andre barn, og ved langvarige plasseringer i fosterhjem kan fosterforeldrene ønske å spare penger på konto i barnets navn.
Med mindre det er særskilt fastsatt vil fosterforeldre ikke ha foreldreansvaret etter barneloven, jf. vergemålsloven § 16, selv om de har den daglige omsorgen for barnet. Etter finansavtaleloven § 25 er det dermed vergen eller vergene som oppretter konto for mindreårige (og inngår avtale om betalingsinstrumenter). Det vil i mange tilfelle – av ulike årsaker – kunne være vanskelig å få foreldrene til å medvirke til kontoopprettelse og avtale om betalingsinstrumenter. Finans Norge er kjent med at barnevernet i en del tilfeller har utstyrt fosterforeldre med et brev hvor barnevernet gir fosterforeldrene fullmakt til å opprette konti i barns navn. Vi kjenner ikke til at barnevernet har kompetanse til å gi slik fullmakt eller hjemmel til å gjøre unntak fra finansavtaleloven § 26 og vergemålsloven § 16.»»

Som det fremgår innledningsvis i brevet, anbefaler vi en noe annen fremgangsmåte enn den som her beskrives av Finans Norge.
Spørsmålet om forskriftsregulering med hjemmel i ny finansavtalelov § 4-52 fjerde ledd er til vurdering i departementet.
Jeg viser også til at Distrikts- og digitaliseringsministeren besvarte et beslektet spørsmål i februar i år, jf. Dokument 15:1077 (2020–2021). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opplyst at de, i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, arbeider med en ny nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Strategien skal være ferdig ved årsskiftet. Et overordnet og viktig mål med strategien er at det må legges til rette for at alle skal ha tilgang til en sikker og brukervennlig eID som gjør det mulig å samhandle digitalt med offentlig sektor. Det betyr at alle må ha mulighet til å skaffe seg en eID på det sikkerhetsnivået de har behov for. Vi er kjent med at ikke alle har en slik mulighet i dag. Dette gjelder blant annet barn og unge. Ett av fokusområdene i strategiarbeidet er derfor hvordan vi kan sørge for at også barn og unge får tilgang til de digitale tjenestene de har behov for. En mulig løsning, som det ses nærmere på, er videreutvikling av den offentlige eID-en MinID, slik at den eventuelt kan være et reelt alternativ til BankID for pålogging til offentlige digitale tjenester. En slik løsning vil det imidlertid ta noe tid å få på plass.