Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2954 (2020-2021)
Innlevert: 07.09.2021
Sendt: 07.09.2021
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 15.09.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvor store ressurser går med på å administrere unntaks- og disposisjonsregimet rundt søndagsåpent?

Begrunnelse

Norge har et alt for stort byråkrati som bør slankes. Et eksempel på det er regimet rundt håndteringen av reglene i forbindelse med søndagsåpent. Det er derfor ønskelig med en oversikt over ressursbruken dagens regelverk medfører.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Det er statsforvalterne som behandler søknader om unntak fra begrensningene i helligdagsfredloven. Statsforvalteren har myndighet til å gjøre unntak fra åpningstidsbegrensningene i helligdagsfredloven § 5 på to måter:
a) Innvilge søknad fra kommunen ved å gi forskrift om typisk turiststed. Slike forskrifter innebærer at alle faste utsalgssteder kan holde åpent på det aktuelle stedet i den aktuelle perioden, jf. loven § 5 sjette ledd.
b) Dispensere etter søknad for enkeltarrangementer, jf. loven § 5 sjuende ledd.
Alle statsforvalterne har de samme oppgavene etter helligdagsfredloven.
Departementet ber i tildelingsbrevet statsforvalterne rapportere om sitt arbeid: "Statsforvalteren skal rapportere antall saker i hver kategori og utfallet av dem." I 2020 behandlet statsforvalterne 58 dispensasjonssøknader og 15 søknader om typisk turiststed. Henholdsvis 31 og 20 prosent ble innvilget. Statsforvalterne rapporterer også om et visst veiledningsarbeid. I 2019 var det flere dispensasjonssaker, og om lag 60 prosent av søknadene av begge kategorier ble innvilget.
Departementet har ingen statistikk over hvor mye tid som går med til slike saker. Ressursbruken på saksbehandlingen etter helligdagsfredloven rapporteres sammen med oppgavene statsforvalterne har etter gravplassloven og trossamfunnsloven. Det er grunn til å tro at det vesentlige av de om lag 5 millioner kronene som til sammen rapporteres brukt på disse tre områdene i både 2019 og 2020, ble brukt på oppgaver etter trossamfunnsloven.
Departementet er klageinstans for statsforvalternes vedtak i slike saker. Det er et fåtall saker hvert år.