Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2977 (2020-2021)
Innlevert: 17.09.2021
Sendt: 17.09.2021
Besvart: 24.09.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Hvilke tiltak vil statsråden igangsette for å redusere den norske strømprisen og unngå kraftkrise utover vinteren?

Begrunnelse

Den 16. september er strømprisen (inkludert mva.) 153,35 øre/kWh i region øst, sør og vest. Vi ser med andre ord en rekordhøy strømpris i Sør-Norge, noe som har store konsekvenser for både næringslivet og privatpersoner.
Mellomlandsforbindelser til markeder med høyere strømpris er en av grunnene til de høye prisene vi nå ser. NVE skriver i rapporten «Kraftmarkedsanalyse 2018-2030» at utenlandskabler gir høyere strømpris. Det vil settes i drift to nye mellomlandsforbindelser fra Norge til Tyskland og Storbritannia (hhv. Nordlink og North Sea Link) i år. Nordlink ble satt i drift våren 2021, og North Sea Link er planlagt igangsatt i høst. Statnetts beregninger for kablene til Tyskland og England viser at de to nye kablene vil øke den gjennomsnittlige strømprisen i Norge med 3–5 øre/kWh.
Regjeringens økning i elavgiften gir norske også forbrukerne en høyere strømregning. Mens avgiften var 11,40 øre/kWh i 2013, er den i 2021 på 16,69 øre/kWh.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: I likhet med representanten er også jeg opptatt av at norske forbrukere og norsk industri skal ha tilgang på strøm til en konkurransedyktig pris. Derfor fører regjeringen også en energipolitikk som gir høy forsyningssikkerhet og konkurransedyktige priser med fortsatt nasjonal kontroll over kraftressursene. Dette er godt beskrevet i Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid.

Strømprisen i Norge kan som kjent variere mye mellom sesonger og mellom år. Det er flere faktorer som bidrar til at de norske strømprisene varierer, og som gjør at strømprisene nå er på et høyt nivå. Med en kraftforsyning basert på fornybar energi, som vannkraft og vindkraft, påvirkes strømprisene i Norge av de løpende værforholdene. Dette har vi ikke minst fått illustrert de siste årene. Mens sommeren 2020 var preget av stort kraftoverskudd og historisk lave kraftpriser, har vi denne sommeren opplevd tørt vær og lav fyllingsgrad i magasinene i flere deler av landet.

Med de variasjonene vi har sett i norsk kraftforsyning gjennom mange år, har det tjent Norge godt å ha forbindelser til andre lands kraftsystemer. Samtidig gjør denne tilknytningen at vi påvirkes sterkere av prisene i landene vi handler kraft med. Prisene på CO2-kvoter, gass og kull har doblet seg det siste året og har medført høye kraftpriser i Europa. Det har også vært mindre vindkraftproduksjon enn normalt i mange land. Situasjonen i de europeiske landene bidrar til det høye nivået på norske kraftpriser.

Jeg har forståelse for at økt strømpris gjør at strømregningen blir en betydelig utgiftspost for mange, men elavgiften er ikke årsaken til dette. Den alminnelige satsen for elavgiften ble redusert med ett øre reelt i 2019. Siden 2019 har avgiften blitt holdt reelt uendret, det vil si at satsen kun er prisjustert. Tar man hensyn til konsumprisindeksen er elavgiften i dag 2,7 øre/kWh høyere enn i 2013. Det vil si at en gjennomsnittlig norsk husstand betaler om lag 45 kr (inkl. mva.) mer i måneden i 2021 sammenliknet med 2013. Husholdninger i Nord-Troms og Finnmark er fritatt elavgift og husholdninger i Troms, Finnmark og Nordland er fritatt merverdiavgift på elektrisitet.

I forbindelse med behandlingen av regjeringens nye krisepakke for norsk økonomi, vedtok Stortinget 19. februar i år å bevilge 260 mill. kroner i en ekstraordinær utbetaling til bostøttemottakere for å bøte på de høye strømprisene i vinter. Regjeringen har i tillegg nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere utformingen av bostøtten. Utvalget skal blant annet vurdere om endringer i strømpriser i større grad skal reflekteres i nivået på bostøtte. Gruppen skal levere sin rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen 1. februar 2022.