Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:3003 (2020-2021)
Innlevert: 27.09.2021
Sendt: 27.09.2021
Besvart: 01.10.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Flere norske studenter har doble statsborgerskap. Det er også blitt vanligere at foreldrene har en karriere utenfor Norge, slik at mange nordmenn har adresse i utlandet, noe som har vist seg å påvirke barnas muligheter til å få studielån og stipend fra Lånekassen. I Lånekassens regelverk § 10 punkt e åpnes det for «samlet skjønnsmessig vurdering», men studenter med klare tilknytninger til Norge opplever å få avslag.
Vil statsråden vurdere å legge klarere føringer på hvilke tilknytninger og faktorer som skal vektlegges i den skjønnsmessige vurderingen?

Begrunnelse

I Lånekassens regelverk § 10 punkt står det:

«Søkeren har også rett til lån og stipend dersom søkeren etter en samlet skjønnsmessig vurdering, kan sies å ha en tilstrekkelig tilknytning til Norge. Tilknytningen skal være av en slik art at det er sannsynlig at søkeren vil arbeide i Norge etter endt utdanning, se utdanningsstøtteloven § 1. Søkere som delvis oppfyller ett eller flere av vilkårene i første ledd, kan ha tilstrekkelig tilknytning til Norge på grunnlag av en kombinasjon av vilkår, eller i kombinasjon med andre forhold som viser tilknytning. Det skal legges vekt på alle forhold som viser tilknytning til Norge. I tillegg til forholdene som er omfattet av første ledd, kan det for eksempel legges vekt på at søker har annen familietilknytning i Norge enn den som er omfattet av første ledd bokstav c, at søkeren eller familien har eiendom i Norge, eller at søkeren har tilbrakt ferier i Norge. Norskkunnskaper tillegges særlig vekt i vurderingen.»

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Statens Lånekasse for utdanning er statens viktigste tiltak for å sikre lik rett til utdanning uavhengig av økonomiske og sosiale forhold, kjønn, geografi, alder og funksjonsnivå. Et annet sentralt formål med den norske utdanningsstøtteordningen er å sikre det norske arbeidsmarkedet tilgang på arbeidskraft med nødvendig kompetanse.
Norge har en meget god utdanningsstøtteordning sammenliknet med de fleste andre land, både for utdanning i Norge og i utlandet. Studenter i utlandet mottar støtte til levekostnader på samme nivå som studenter i Norge, det gis stipend og lån til reiser, og kostnader til skolepenger dekkes helt eller delvis i en kombinasjon av stipend og lån.
For å sikre at formålet om å at det norske arbeidsmarkedet skal få tilgang på kompetent arbeidskraft, kreves det at den som mottar lån og stipend har tilknytning til Norge. Disse kravene skal sikre at det er sannsynlig at de som mottar støtte etablerer seg i Norge etter endt utdanning og dermed bidrar i det norske samfunnet og arbeidslivet.
De som studerer i Norge, får tilstrekkelig tilknytning til Norge gjennom at de bor i landet og studerer ved en norsk utdanningsinstitusjon. De som studerer i utlandet, får ikke slik tilknytning gjennom utdanningsperioden. Derfor stilles det krav om at de har en viss tilknytning til Norge før utdanningen starter. Studenter som har bodd sammenhengende i Norge i to av de siste fem årene, har gått på skole eller tatt utdanning i Norge i minst tre år, eller har familiemedlemmer som bor i Norge og som studenten har bodd sammen med tidligere, har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Disse kravene går fram av forskrift om utdanningsstøtte § 10 første ledd.
Dersom ingen av vilkårene over er oppfylt, kan studenten likevel ha tilstrekkelig tilknytning til Norge etter en skjønnsmessig vurdering. Tilknytningen skal være av en slik art at det er sannsynlig at søkeren vil arbeide i Norge etter endt utdanning. Det skal legges vekt på alle forhold som viser tilknytning til Norge. Det kan for eksempel legges vekt på at søker har annen familietilknytning til Norge, at søkeren eller familien har eiendom i Norge, eller at søkeren har tilbrakt ferier i Norge. Siden kunnskaper i norsk regnes for å være en viktig faktor i beslutning om hvilket land en nyutdannet student skal etablere seg i, legges det særlig vekt på norskkunnskaper i den skjønnsmessige vurderingen av studentens tilknytning til Norge. Dette går fram av forskrift om utdanningsstøtte § 10 andre ledd.
Kravene om tilknytning til Norge for å få utdanningsstøtte til utdanning i utlandet gjelder for norske statsborgere, uavhengig av om de har dobbelt statsborgerskap. De gjelder også for EØS-arbeidstakere i Norge og deres familiemedlemmer som har like rettigheter til utdanningsstøtte som norske statsborgere.
Det er en del norske statsborgere som har bodd hele eller store deler av livet i utlandet som søker om utdanningsstøtte fra Lånekassen til utdanning utenfor Norge. Eksempler fra Lånekassen viser at studenter som har kunnskaper i norsk på et visst nivå, og som har familie i Norge og har oppholdt seg i Norge i ferier osv., ofte anses for å ha tilstrekkelig tilknytning til Norge. Norske statsborgere som har fått avslag på søknad om støtte, har gjennomgående ingen eller få kunnskaper i norsk, og det er færre andre faktorer som tilsier at de har en tilknytning til Norge som gjør det sannsynlig at de vil etablere seg i Norge etter endt utdanning.
Hvilken tilknytning som skal kreves til Norge, har vært gjenstand for grundige vurderinger de senere år på grunn av at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har stilt spørsmål ved om vilkårene er i samsvar med EØS-retten når det gjelder EØS-arbeidstakere og deres familiemedlemmer. Det ble senest gjort endringer i vilkårene fra og med høstsemesteret 2020 for å klargjøre innholdet i den skjønnsmessige vurderingen, og det er ingen planer om å gjøre ytterligere endringer.