Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:3004 (2020-2021)
Innlevert: 27.09.2021
Sendt: 27.09.2021
Besvart: 01.10.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva mener statsråden at NAV kan gjøre i tilfeller der bruker er gitt feil rådgivning som slår uheldig ut for rettigheter i SPK, og vet statsråden om det er mange som er rammet av slike uhell?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller er blitt gjort oppmerksom på at enkeltmennesker har mistet retten til uførepensjon etter overgangsreglene i SPK grunnet lite eller dårlig veiledning hos NAV og SPK.
Eksempelvis gjelder dette et tilfelle der man søkte om AAP etter anbefaling fra NAV når sykepenger gikk ut.
I dette tilfellet gjør en utbetaling på rundt 8 000 kr at vedkommende at vedkommende ikke kommer over på nytt regelverk i SPK, noe som vil innebære at vedkommende mister ca. 23 000 kr hvert år.
Det kan fremstå som at det her har vært en uklarhet eller misforståelse i forholdet mellom Nav-ytelser og SPK-regler som slår uheldig ut. At en enkelt utbetaling på bakgrunn av en anbefaling fra NAV kan få så store konsekvenser for mennesker skjønner jeg oppleves som frustrerende.
Slik jeg har forstått saken hjelper det ikke å be om en evt. omgjøring (klage på) av vedtaket om AAP, eller å betale tilbake slik at man kommer inn under riktig regelverk. Dette skulle man tro at også NAV så at klart var til gunst for bruker.
Når vedtak evt. ikke omgjøres har man ikke rett til å klage da det er en prosessuell beslutning.
Man kan selvsagt klage dette inn for sivilombudsmannen eller domstolene men det er ofte resurskrevende og ikke minst kostbart.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg viser til at spørsmålet gjelder Arbeids- og velferdsetatens (NAV) og Statens pensjonskasses (SPK) veiledning i saker der ytelser fra NAV vil kunne ha betydning for ytelser fra SPK, både når det gjelder retten til ytelsen og dens størrelse. Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken representanten henviser til. Jeg finner imidlertid grunnlag for å gi en kort og generell redegjørelse for reglene om forvaltningsorganer veiledningsplikt, herunder for sanksjonene der plikten ikke oppfylles. Jeg viser til at etter folketrygdloven § 21-1 gjelder forvaltningsloven med de særlige bestemmelser som er gitt i folketrygdloven kapittel 21. Forvaltningsloven § 11 slår fast rammene for forvaltningsorganets veiledningsplikt. Av § 11 første ledd følger at forvaltningen har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Plikten er ikke begrenset til saker som kan munne ut i enkeltvedtak. Veiledningsplikten oppstår likevel bare i forbindelse med en konkret sak eller der noen spør eller kommer i kontakt med forvaltningen i et aktuelt tilfelle som har betydning for ham eller henne. At plikten for organet bare gjelder "innenfor sitt saksområde", innebærer at det ikke plikter å veilede i spørsmål som hører under et annet organ. Men det skal så vidt mulig gis opplysninger om hvilket organ som er rette vedkommende, jf. § 11 fjerde ledd, Jeg nevner for fullstendighetens skyld at mislighold av veiledningsplikten etter omstendighetene kan lede til sanksjoner. Sivilombudet kan anmode forvaltningsorganet om å behandle saken på nytt. Vedtaket i saken kan i noen tilfeller også være ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41, eller at vilkårene for erstatningsansvar for organet kan være oppfylt, jf. skadeserstatningsloven § 2-1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt, jf. § 2-1 nr. 1 første punktum. Uavhengig av de formelle rammene for veiledningsplikten, er jeg opptatt av at en sentral velferdsaktør som NAV i størst mulig grad koordinerer sin ytelsesveiledning mot tilstøtende lovgivning, som lov om Statens pensjonskasse, slik at den som fremmer krav om ytelser på forhånd er kjent med konsekvensene av ulike valg. Det er meg bekjent ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av hvor mange som har fått det de oppfatter som mangelfull veiledning i saken sin, og som kan ha resultert i et økonomisk tap. Jeg er åpen for at det kan være grunnlag for å se nærmere på om det er et potensial for forbedring på dette området.