Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:3008 (2020-2021)
Innlevert: 28.09.2021
Sendt: 28.09.2021
Rette vedkommende: Fiskeri- og sjømatministeren
Besvart: 05.10.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Har ministeren sett på muligheten for å få endret betegnelsen «fiskemel» til å omfatte alt varmebehandlet marint råstoff.
Det vil åpne for at kokte rekeskall, levergrakse, tunikater og andre marine dyr kan benyttes i fôr til insektlarver uten at vannet fjernes, og kan ministeren konkret redegjøre fra hva regjeringen har gjort for å styrke kunnskapsgrunnlaget og vurdert risiko for å benytte animalske biprodukt fra fiske og landbruk som fôr til larver?

Begrunnelse

Norsk landbruk og fiskeoppdrett importerer store mengder råstoff til produksjon av fôr. Dette skjer samtidig som vi kaster store mengder verdifulle proteiner, fett og karbohydrater gjennom husholdningsavfall, utgåtte dagligvarer, døde dyr og slam fra fiskeoppdrett. I dag kan disse råvarene trygt resirkuleres gjennom insektlarver til høyverdige proteiner og fett. Flere norske selskaper står i startgropa for å starte produksjon av insektprotein og fett. Dagens regelverk gjør at overnevnte kilder ikke kan benyttes i fôr til insekter. Det haster derfor å få endret regelverket slik at norsk matproduksjon kan få større tilgang på bærekraftige og lokalt produserte fôrressurser.
Fiskeriministeren har tidligere uttalt at for å endre regelverket vil det være nødvendig med god vitenskapelig kunnskap om mattrygghet og smittefare ved bruk av alternative råstoff. På sentrale deler av dette området vil det også være nødvendig å få gjennomslag i EU for endringer i regelverket. Regjeringen vil oppdatere kunnskapsstatus og risikoanalyser for å styrke kunnskapsgrunnlaget med sikte på å få et regelverk bedre tilpasset utnyttelse av marine råvarer, restråvarer og slam.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Jeg mener det er viktig å satse på alternative, bærekraftige fôrressurser. Samtidig er det viktig å sikre at fôret er trygt å spise for fisk og dyr, og at maten er trygg og sunn for oss mennesker.
Dagens fôrregelverk er harmonisert i EØS og begrenser hvilke produkter og råstoff som kan brukes som fôr. Dette regelverket gjelder også for bruk som substrat til insektlarver.
Det er blant annet forbudt å bruke avføring, urin, mage- og tarminnhold, kjøkken- og matavfall og tidligere næringsmidler som inneholder kjøtt eller fisk. Det er likevel tillatt å bruke noen få animalske produkter til fôr, deriblant fiskemel. Kokte rekeskall og levergrakse kan falle inn under dagens definisjon av fiskemel. Mattilsynet har sammen med Sjømat Norge forberedt et innspill til EU om en endring av definisjonen av fiskemel i regelverket slik at også tunikater og andre marine dyr kan benyttes som råstoffgrunnlag.
Å endre gjeldende EU-regelverk for hvilke råstoff som kan brukes som fôr, er en omfattende prosess. Det vil forutsette systematisk arbeid over tid av både forvaltning og næring. Det vil da være avgjørende å fremskaffe god vitenskapelig kunnskap om mattrygghet og smittefare ved bruk av alternative råstoff. I første omgang vil det være forskningsmiljøene og næringsaktørene som kan bidra med å fremskaffe den kunnskapen som er nødvendig for en risikovurdering.
Det foregår allerede omfattende forskning på alternative kilder til fôr. Nærings- og fiskeridepartementet ga Nofima i oppdrag å identifisere hvilke hindre næringsaktørene opplever knyttet til utnyttelse av restråstoff, biprodukter og nye arter som kan redusere verdiskapingen i sjømatnæringen. Nofima har i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norges sjømatråd og SINTEF Ocean nylig utarbeidet en rapport som svar på dette oppdraget. Rapporten gir en oversikt over gjeldende regelverk for bruk av nye arter, restråstoff og biprodukter til humant konsum, fôr, markeds- og regulatoriske hindre som kan begrense næringsutviklingen, eksempler på sertifiserings- og merkeordninger, samt grenseverdier for fremmedstoffer i fôr, fôrprodukter og matprodukter.
I Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi, som ble lagt fram 16. juni i år, ligger flere tiltak for å styrke arbeidet med å øke utnyttelsen av biologiske ressurser. Sirkulærøkonomiske prinsipper er i liten grad lagt til grunn i utviklingen av dagens regelverk. For å bøte på dette skal det utarbeides en plan for prioriteringer av innspill til regelverksarbeid i EU. Formålet med planen er å gi norske produsenter et tilstrekkelig handlingsrom, nasjonalt og på EU-nivå, for å øke ressursutnyttelsen der det er trygt, gitt den unike tilgangen norske produsenter har til marine og landbaserte ressurser, og at norske husdyr har god helse og lavt forbruk av medisiner.
I tilknytning til regelverksutviklingen er det behov for å utvikle og harmonisere tydelige dokumentasjonskrav og å utvikle allmenne standarder for trygg bruk og ombruk av biologiske produkter i matkjeden. Regjeringen vil legge til rette for at norske interesser blir fremmet i utviklingen av globale standarder for sirkulær økonomi, og bidra til økt kunnskap om hvordan standardene kan brukes for å styre konkurranseevnen til norsk næringsliv. Regjeringen har derfor gitt et tilskudd til Standard Norge for å styrke standardiseringsarbeidet innenfor sirkulær økonomi generelt og bioøkonomien spesielt.
Selv om det er en omfattende og krevende prosess, har jeg som mål at regelverket skal legge til rette for best mulig ressursutnyttelse samtidig som vi ivaretar hensynet til mattrygghet og smittefare.