Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:20 (2021-2022)
Innlevert: 14.10.2021
Sendt: 14.10.2021
Besvart: 20.10.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hvor mye kraft beregner statsråden at det vil gå med for å elektrifisere sokkelen innen 2030 og hvor stor andel av denne kraften beregnes levert av andre kilder en kraft fra land?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen vil ny regjering gå inn for å opprettholde en reduksjon av utslippene på norsk sokkel med 50 % innen 2030, og skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: I Hurdalsplattformen er vi tydelige på at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Vi sier også at vi i samarbeid med næringen skal sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050. Samtidig følger det av Hurdalsplattformen at vi vil sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet, og at vi vil sørge for at staten bl.a. tar et ansvar for at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet.
Godt etablerte hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. De høye utslippskostnadene selskapene står overfor gir dem sterk egeninteresse av å redusere sine utslipp av klimagasser, herunder økt bruk av kraft fra land.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har beregnet det totale energibehovet i petroleumssektoren i 2020 til om lag 58 TWh. Dette omfatter forbruk av strøm, varme og direkte drift av utstyr som for eksempel kompressorer for gasseksport. 5 TWh av dette behovet dekkes med kraft fra land.
Oljedirektoratet (OD) og NVE utarbeidet våren 2021 en prognose for kraftforbruk fra feltene som i dag har kraft fra land og for besluttede kraft-fra-land-prosjekter i petroleumsvirksomheten. Prognosen viser at etterspørselen etter strøm fra petroleumsvirksomheten øker til om lag 7,9 TWh per år i 2024.
I tilknytning til studien "Kraft fra land til norsk sokkel" i 2020 utarbeidet OD og NVE en prognose for etterspørselen etter kraft fra land frem til 2030. Denne prognosen, justert for oppdatert informasjon om prosjektene Wisting og NOAKA, tilsier en samlet etterspørsel etter kraft fra land til petroleumssektoren på om lag 14 TWh per år i 2030.
Det er i dag høy aktivitet i petroleumsnæringen for å redusere utslippene fra virksomheten og flere prosjekter med bruk av/omlegging til kraft fra land er i planleggingsfasen. I Hurdalsplattformen har vi varslet at vi gradvis vil øke CO2-avgiften på sokkelen, noe som vil gjøre drift med kraft fra land mer attraktivt for olje- og gassvirksomheten. Gjennomføring av flere prosjekter enn det som ligger til grunn for prognosen vil bety et økt kraftbehov. Anslaget på 14 TWh i 2030 kan derfor være noe konservativ.
Rettighetshaverne på feltene Gullfaks og Snorre skal fra 2022 delvis forsyne dagens plattformer på feltet med kraft fra flytende havvind gjennom Hywind Tampen-prosjektet. Hywind Tampen vil ha en samlet kapasitet på 88 MW og en anslått årlig produksjon på 0,4 TWh. Vindparken er anslått å kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige elektriske kraftbehovet på de fem plattformene som i dag dekkes med gassturbiner. Departementet har ikke et anslag for hvor stor andel av strømforbruket i petroleumssektoren som vil kunne bli dekket direkte av havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen i 2030. Det er grunn til å anta at denne andelen vil være lav.