Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:70 (2021-2022)
Innlevert: 18.10.2021
Sendt: 19.10.2021
Besvart: 27.10.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): I Prop. 223 L (2020-2021) foreslås ikke nye regler til sammenslått bufferfond. I anbud om avtaler om offentlig tjenestepensjon, fattes nå beslutninger med begrunnelse i muligheten for frigjøring av vesentlige buffere. Dette på bekostning av kunder i mottakende selskap, i hovedsak fripoliseinnehavere. Over tid gir dagens regelverk svekkede buffere for alle med forsikret kommunal tjenestepensjon.
Hva vil statsråden gjøre for at det med virkning for inneværende år vil bli vedtatt regler som stopper dette?

Begrunnelse

I den fremlagte proposisjonen ligger det forslag som gir uheldige konsekvenser i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger.
Det har vært utredet et sammenslått reguleringsfond for garanterte produkter, som gjør at det ikke oppstår situasjoner der kursreguleringsfond som konverteres til tilleggsavsetninger gir anledning til frigjøring av buffere for kunder som flytter sin pensjonsavtale.
I dag er regelverket slik at en kundes andel av fellesskapets kursreguleringsfond (merverdier i aksjer o.l.), skal realiseres og omgjøres til tilleggsavsetninger i forbindelse med flytting av avtalen. Dersom avtalen etter flytting har mer enn 12 % av premiereserven i tilleggsavsetninger, blir overskytende tilført kundens premiefond og kan brukes til fremtidig premiebetaling. At finansielle buffere omgjøres til premiefond, reduserer muligheten for å skape avkastning hos ny leverandør.
Kunder som flytter sin avtale, får imidlertid en andel av kursreguleringsfondet til etablerte kunder hos ny leverandør. I dagens situasjon er dette i stor grad snakk om fripolisekunder, som allerede har svært dårlig avkastning på sine rettigheter. Muligheten til avkastning blir da ytterligere svekket ved at kursreguleringsfondet blir utvannet med nye kunder.
I anbudsrunder og avgjørelser som nå skjer i kommuner, legges det vesentlig økonomisk vekt på muligheten for å realisere buffere og bruke dette til framtidig premiebetaling. Dette er en svært uheldig praksis, som på sikt svekker bufferne for alle kunder med forsikret kommunal tjenestepensjon, utvanner bufferne hos ny leverandør, samt gir kunden selv dårligere buffere og dermed dårligere potensiell fremtidig avkastning.
Partene i kommunal sektor har i mars 2021 anmodet regjeringen om å foreslå regler som hindrer denne muligheten til frigjøring av buffere. KS har på egne vegne fulgt dette opp på nytt overfor regjeringen i september.
Finans Norge stiller seg på vegne av bransjen også bak behovet for nye regler raskt.
Finansdepartementet har tidligere utredet og beskrevet et felles bufferfond som en løsning. En slik løsning bør vedtas for kommunale pensjonsordninger nå.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen Solberg la 18. juni 2021 frem Prop. 223 L (2020-2021) Endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter). Proposisjonen inneholder ikke forslag om felles bufferfond eller andre endringer i flyttereglene for kommunale tjenestepensjonsordninger. De effektene av flytting av pensjonsmidler som representanten beskriver i sitt spørsmål, følger av dagens regelverk.
En løsning for et sammenslått og kundefordelt bufferfond for garanterte pensjonsprodukter har vært utredet både av en arbeidsgruppe og av Finanstilsynet. Et lovforslag var på høring våren 2020. Et slikt sammenslått bufferfond for kommunale pensjonsordninger vil bidra til mer kontinuitet i bufferfondene ved flytting av kommunale tjenestepensjonsavtaler, slik at reglene i seg selv ikke motiverer til eller er til hinder for flytting. Slike lovregler vil trolig også være lovteknisk relativt enkle å gjennomføre.
Regjeringen vil nå meddele Stortingets presidentskap en uttalelse om hvilke ikke-behandlede proposisjoner og meldinger som bør tas til behandling. Prop. 233 L (2020-2021) inneholder flere forslag om endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter. Det vil etter mitt syn være mest hensiktsmessig at departementet vurderer et mulig behov for å fremme ytterligere lovforslag i lys av det lovvedtaket Stortinget ev. gjør med utgangspunkt i Prop. 223 L (2020-2021).