Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:120 (2021-2022)
Innlevert: 22.10.2021
Sendt: 25.10.2021
Besvart: 02.11.2021 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Landbruksdirektoratet har redusert tillegget Rørosmeieriet får som gir redusert innbetalingen til Prisutjevningsordningen (PU). Meieriets innbetaling øker nå fra 22 millioner kroner til over 30 millioner i året. Dette gjør at de må øke prisen i butikken, med fare for at salget går ned. Bondeorganisasjonene mener det må ses på hvordan omsetningen av økologisk melk kan styrkes.
Hva gjør statsråden for å sikre at Rørosmeieriet og salget av økologisk melk ikke blir skadelidende som en følge av de økte innbetalingene til PU?

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Prisutjevningsordningen for melk er en viktig del av jordbrukspolitikken som bidrar til å ta ut målpris for melk og sikre lik pris for bonden, uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produsenter. Det er beregnet at prisutjevningsordningen har en verdi for melkeprodusentene på mellom 700 millioner kroner og 1 milliard kroner per år. Ordningen er selvfinansierende og inntektene skal over tid balansere kostnadene. Ordningen har hjemmel i omsetningsloven, forvaltes av Landbruksdirektoratet og berører ikke statsbudsjettet. Det skilles ikke mellom økologisk og konvensjonell melk i prisutjevningsordningen.
Prisutjevningsordningen for melk regulerer prisdifferensiering av melk som råvare. Gjennom avgift på flytende melkeprodukter og fløte kan det gis tilskudd for melk som benyttes til modnet ost, smør, geitmelksprodukter og industriprodukter. Inntektene i prisutjevnings-ordningen finansierer også innfrakttilskudd for melk fra bonde, frakt av skolemelk, distribusjonstilskudd i Nord-Norge og konkurransefremmende tiltak. De konkurransefremmende tiltakene for uavhengige aktører i prisutjevningsordningen består i dag av rabatter på avgifter og tilskudd i ordningen, et særskilt distribusjonstilskudd på flytende produkter og en spesiell kapitalgodtgjørelse for meierier med egne melkeleverandører. De konkurransefremmende tiltakene har vært evaluert hvert femte år, og neste evaluering vil komme i 2022.
Jeg er kjent med at Landbruksdirektoratet har gjort vedtak om at Q-meieriene og Røros-meieriet ikke er berettiget særskilt distribusjonstilskudd fra og med avregningen for november 2021. Forskrift om prisutjevning for melk sier at meieriselskaper som etter Landbruksdirektoratets skjønn har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine kan gis distribusjons-tilskudd. Jeg er også kjent med at aktørene har varslet at de vil klage på vedtaket. Jeg kan derfor ikke kommentere denne særskilte saken da den kan komme til behandling i departementet.
I Prop. 200 S (2020-21) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2021 m. m.) jf. Innst. 657 S (2020-2021) ble det bestemt at Landbruksdirektoratet skulle få et oppdrag å gjøre en helhetlig gjennomgang av ramme-vilkårene for den norske verdikjeden for økologisk melk. Arbeidet er i gang og gjennom-gangen skal være klar innen 1. mars 2022. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at vi skal stimulere til økt produksjon og omsetning av lokalmat og -drikke og økologisk mat. Jeg ser derfor fram til å få Landbruksdirektoratets utredning på bordet før jordbruksforhandlingene neste år.