Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:111 (2021-2022) Innlevert: 22.10.2021 Sendt: 22.10.2021 Besvart: 29.10.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe
Kari-Anne Jønnes (H): Høyere utdanning har fortsatt behov for å løfte kvaliteten i et internasjonalt perspektiv, sikre mer arbeidsrelevans i utdanningene og omstille seg til kompetansereform. I sitt første intervju fremhever imidlertid statsråden for høyere utdanning og forskning at det som nå er viktigst i høyere utdanning er: Mindre engelsk - og klapp på skuldrene til studenter som har jobb ved siden av. Mener statsråden det er i tråd med regjeringens tillitsreform å pålegge institusjonene å bruke mindre engelsk i undervisningen?
Ola Borten Moe: Regjeringen fastslår i Hurdalsplattformen at norsk språk skal løftes frem i høyere utdanning og forskning. I tråd med språkloven skal norsk språk være et vitalt, fullverdig og samfunnsbærende språk. Det er i mange tilfeller naturlig at undervisning og publisering skjer på engelsk, men den raske utviklingen i retning av engelsk dominans, gjør at vi må jobbe bevisst med å bevare et levende norsk fagspråk. Norskspråklig formidling og publisering henger tett sammen med forskningens samfunnsrelevans, og studentene skal også forberedes for et norskspråklig arbeidsliv.Når vi ansetter internasjonale forskere og undervisere stiller det svært høye krav til opplæring i norsk språk og kultur. Lykkes man ikke med dette, kan det gå utover både undervisningen, formidlingen og kontakten med samfunnet og studentene.Norsk er fremdeles det dominerende språket i undervisningen, men utviklingen i retning av mer engelsk er rask og entydig. Andelen engelskspråklige emner har nær doblet seg de siste ti årene. Det er også mulig at den sterke økningen i engelskspråklig undervisning kan bli et problem for studentene når de kommer ut i det norske arbeidslivet. Det er naturlig at noe undervisning og faglig publisering skjer på engelsk, men vi må ikke komme dit at norsk språk blir et særfenomen i norsk høyere utdanning. Universitets- og høyskoleloven § 1-7 slår fast at institusjonene har et ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Når utviklingen mot engelsk har gått så raskt, er det åpenbart for meg at vi ikke har vært oppmerksomme nok, og at noe må gjøres. Tiltak utviklet av universitetene og høyskolene selv er det beste, men situasjonen gjør at jeg vil vurdere tiltak utover dem vi allerede har. Valg av undervisningsspråk skal være faglig og strategisk begrunnet, ikke en konsekvens av en generell trend i retning engelsk eller av at underviserne ikke behersker norsk. At undervisere kan norsk, er også en forutsetning for å kunne utarbeide og bruke norske læremidler. Norsk som fagspråk vil bli et viktig tema for styringsdialogen med institusjonene. Jeg vil vurdere behovet for videre oppfølging og komme tilbake med tiltak dersom vi mener det er nødvendig.