Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:112 (2021-2022)
Innlevert: 22.10.2021
Sendt: 22.10.2021
Besvart: 29.10.2021 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Kan statsråden bekrefte at Hurdalplattformen skal forstås slik at regjeringen vil bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekten til offisiell utviklingsbistand (ODA) i tråd med OECD/DACs retningslinjer?

Begrunnelse

I Hurdal-plattformen står det at regjeringen «vil bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».
I Granavolden-plattformen stod det helt utvetydig at 1 prosent av BNI skulle bevilges til offisiell utviklingsbistand – eller ODA. Dette målet er altså ikke like klart formulert i Hurdalplattformen, for det er langt fra all internasjonal innsats for bærekrafts-målene som godkjennes som utviklingsbistand. Det er likevel grunn til å anta at regjeringspartiene, som i lang tid har støttet opp om målsetningen om prosentmålet, vil fortsette å la 1 prosent av BNI gå til offisiell utviklingsbistand. Jeg vil likevel gjerne gi utviklingsministeren anledning til å bekrefte at denne forståelsen av Hurdalplattformen er riktig.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Det haster mer enn noen gang å bekjempe ekstrem fattigdom, utjevne ulikhet, oppfylle Paris-avtalen og arbeide for å nå de andre bærekraftsmålene innen 2030. Vi vil trappe opp innsatsen for å få til dette.
I Hurdalsplattformen slås det fast at regjeringen vil bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til «internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».
Å nå bærekraftsmålene i løpet av dette tiåret er svært ambisiøst, og pandemien har gjort oppgaven enda tøffere. Det trengs en kraftfull innsats og en innovativ tilnærming til både virkemidler og finansieringsformer.
Regjeringen skal fortsette bruken av de mest effektive virkemidlene i norsk utviklingspolitikk, og sette inn ekstra støt på avgjørende områder som klimatilpasning, matsikkerhet og fornybar energi. Klima- og utviklingspolitikken skal forenes. Med denne prioriteringen søker vi i enda større grad å bidra der hvor Norge har mest å bidra med, og samtidig treffe bærekraftsmål med stort potensial til å skape positive, selvforsterkende ringvirkninger.
Som medlem av OECD har Norge forpliktet seg til å bistå utviklingslandene i deres bestrebelser for å oppfylle internasjonale utviklingsmål. Retningslinjene det er enighet om i OECDs utviklingskomité, DAC, slår fast at fattigdomsreduksjon, i form av økonomisk vekst og velferd i landene på DACs liste, er den viktigste utviklingspolitiske oppgaven. Reell fattigdomsreduksjon krever en bærekraftig utvikling som innebærer alt fra jobbskaping og ringvirkninger i det private næringslivet til positiv samfunnsendring, velorganisert arbeidsliv, godt styresett, ansvarlig forvaltning, likestilling og respekt for menneskerettighetene. Helse og utdanning vil fortsatt være sentrale virkemidler.
Det hersker stor enighet om de overordnede målene for norsk utviklingsbistand. I et prinsippvedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, ba Stortinget regjeringen om å avsette én prosent av brutto nasjonalprodukt til bistand i de årlige budsjetter. Regjeringen vil jobbe for fattigdomsreduksjon med de tematiske prioriteringene som Hurdalsplattformen foreskriver.
I lys at de krisene verden står ovenfor, med klimaendringer, tap av biomangfold og den sosioøkonomiske krisen som kommer i kjølvannet av den globale helsekrisen, må vi ta inn over oss at verden er endret. Stilt overfor nye utfordringer har vi et ansvar for å undersøke om dagens innretning på redskaper og virkemidler fortsatt er den som best legger til rette for den bærekraftige veksten som kreves.
Skal vi til enhver tid ha de mest effektive virkemidlene i vår internasjonale innsats for å bidra til bærekraftsmålene, kan det i noen tilfeller være aktuelt å vurdere finansiering som går utover OECDs regelverk for offentlig utviklingsbistand (ODA). Dette kunne for eksempel være å finansiere tiltak til globale fellesgoder som blant annet klima, samt tiltak for å forebygge og håndtere kriser, hvis vi mener dette ville være avgjørende for økonomisk vekst og velferd i utviklingsland. Det er viktig å diskutere dette og skape en felles forståelse for finansieringen av utviklingspolitikken.