Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:145 (2021-2022)
Innlevert: 26.10.2021
Sendt: 27.10.2021
Besvart: 03.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Praktiserer utlendingsforvaltningen og kommunene etter en strengere smittevernsveileder enn landet for øvrig, med den følge at asylmottak står halvfulle selv om UDI fortsatt betaler for samtlige plasser?

Begrunnelse

Både driftsoperatører og kommuner mottar statlige tilskudd fra UDI i forbindelse med drift av asylmottak. Under pandemien har UDI utbetalt fulle driftstilskudd til begge disse aktørene til tross for at belegget i mottakene har vært langt lavere enn tilskuddet skulle tilsi.
Nå er pandemien over, men spørsmålsstiller har fått indikasjoner på at UDI fortsatt opererer med redusert belegg i enkelte asylmottak. Spørsmålsstiller har grunner til å tro at UDI fortsatt de samme reglene som i starten av pandemien, og at det pågår nå en dialog mellom UDI og FHI om en revidering av Smittevernveilederen.
Dette er i så fall prosesser som burde vært fullført for lenge siden, all den tid samfunnet for øvrig er åpent, og en begrensende smittevernsveileder fører til økonomiske konsekvenser og manglene kapasitet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for asylmottaksdriften til Utlendingsdirektoratet (UDI).
UDI har helt siden utbruddet av covid-19 i mars 2020 hatt en tett dialog med både nasjonale og lokale helsemyndigheter, for å sikre at asylmottakene til enhver tid overholder gjeldende nasjonale og lokale smittevernstiltak. UDI har også, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI), utarbeidet en egen smittevernveileder for asylmottak. Formålet med smittevernveilederen er å forebygge og begrense spredningen av covid-19 i asylmottak. Smittevernveilederen skal også bidra til å legge gode rammer for samarbeidet mellom UDI og kommunale helsemyndigheter.
Etter gjenåpningen av Norge 25. september i år var UDI i dialog med FHI om handlingsrommet for å lette på smitteverntiltakene i asylmottak, herunder å kunne utnytte kapasiteten i asylmottak bedre. FHIs faglige anbefaling til UDI er inntil videre at smitteverntiltak i asylmottak i all hovedsak bør opprettholdes. FHI viser særlig til at mange beboere i asylmottak har en lav vaksinasjonsgrad sammenlignet med den øvrige befolkningen, og videre til at enkelte beboere også kan ha et nedsatt immunforsvar eller være sårbare for covid-19 av andre grunner. FHI peker også på at beboere i asylmottak som oftest bor tett på hverandre, og at slik trangboddhet øker smitterisikoen. Trangboddhet vil også redusere den enkeltes mulighet til å kunne holde avstand til andre beboere dersom dette er ønskelig av helsemessige grunner.
For å begrense risikoen for importsmitte på et tidspunkt der samfunnet ellers har åpnet opp, stilles det også strengere smittevernfaglige krav i ankomstfasen enn i asylmottakssystemet for øvrig. Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune er det første stoppestedet for de fleste asylsøkerne etter ankomst til Norge. På bakgrunn av anbefalinger fra lokale helsemyndigheter etter et smitteutbrudd ved ankomstsenteret i slutten av september, har UDI nå utvidet kapasiteten av egne boenheter for avvikling av innreisekarantene ved ankomstsenteret for nyankomne fra røde land.
UDI vurderer løpende behovet for å justere tiltakene ved både ankomstsenteret og ellers i asylmottakssystemet, basert på helsemyndighetenes faglige anbefalinger. UDI og FHI vurderer nå også handlingsrommet for å revidere smittevernveilederen for ordinære asylmottak, i lys av de smittevernfaglige anbefalingene i samfunnet for øvrig. De konkrete tiltakene vil imidlertid variere avhengig av hvordan asylmottakene er utformet og smittesituasjonen i den enkelte kommune.