Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:156 (2021-2022)
Innlevert: 27.10.2021
Sendt: 27.10.2021
Besvart: 01.11.2021 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at de tar sikte på å redusere omfanget av tester og prøver i skolen. I dag bruker elevene kun om lag 15 timer på å gjennomføre obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver gjennom 13 år på skolen.
Er det aktuelt å redusere omfanget av obligatoriske nasjonale prøver, eller vil det settes begrensningen på skoleeier og den enkelte skoles bruk av prøver og tester, og hvordan harmonerer det i så fall med regjeringens ambisjon om en tillitsreform?

Begrunnelse

De nasjonale prøvene gir viktig informasjon om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk, mens kartleggingsprøvene skal hjelpe skolene og lærerne til å fange opp de elevene som trenger ekstra hjelp i løpet av de første skoleårene. Disse er derfor viktige verktøy både for den nasjonale skolepolitikken og for den enkelte skole og lærer. Mange prøver besluttes imidlertid lokalt. Allerede i dag skal ulike hensyn vurderes for å unngå at omfanget blir for stort. I den nye overordnede delen av læreplanverket står det at skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Jeg legger derfor til grunn at Hurdalsplattformens formuleringer innebærer andre og mer aktive grep, og ser frem til at disse klargjøres.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Representanten Sanner viser i spørsmålet til punktet i Hurdalsplattformen hvor regjeringen vil sette ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i skolen, med sikte på å blant annet redusere omfanget av tester og prøver. Representanten spør om hvordan omfanget av tester og prøver kan reduseres og hvordan dette punktet skal leses sammen med regjeringens mål om en tillitsreform.
Jeg vil understreke at regjeringen fortsatt vil ha obligatoriske prøver i skolen. Slik jeg ser det er det ingen motsetning mellom å gjennomføre en tillitsreform og samtidig forbedre dagens kvalitetsvurderingssystem. Jeg er opptatt av å skape en bedre balanse mellom de kravene og forventingene som stilles de som jobber i skolen, og de verktøyene og ressursene de har til rådighet for å løse oppdraget. Vi vil lytte til de som står i klasserommet og involvere aktuelle parter i dialogen både om kvalitetsvurderingssystemet og tillitsreformen. Videre er det viktig å trekke inn nasjonal og internasjonal utdanningsforskning.
Representanten Sanner viser til at overordnet del av læreplanverket er tydelig på at skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Jeg mener dette illustrerer godt hvordan de nye læreplanene og overordnet del gir føringer for hvilken retning framtidens prøver og kvalitetsvurderingssystem bør utvikle seg i. I lys av fagfornyelsen er det riktig å ta en helhetlig gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet. Selv om det har blitt gjort endringer i kvalitetsvurderingssystemet de senere årene, vil jeg minne om at omfang og plassering av f.eks. nasjonale prøver er omtrent det samme som den rødgrønne regjeringen i sin tid innførte. Det er ikke slik at dette systemet er et mål i seg selv. Min holdning er at vi med jevne mellomrom bør vurdere spørsmål om innretning, kvalitet og omfang av de ulike elementene av kvalitetsvurderingssystemet.
Det er for tidlig å si hvordan framtidens prøver og kvalitetsvurderingssystem vil se ut. Jeg vil nå utforske problemstillinger og muligheter sammen med de som jobber i og med skolen. De gode løsningene er ikke gitt på forhånd fra nasjonalt nivå, men må utvikles i samarbeid med elever, lærere, skoleledere og skoleeiere, og i tett dialog med partene og aktuelle fag- og forskningsmiljøer. Det er nettopp slike arbeidsformer en tillitsreform vil bygge på.