Begrunnelse

For å få flere i jobb og sikre et bærekraftig velferdssamfunn, må vi skape mer. Flere jobber gir større inntekter til fellesskapet. Derfor må innovasjon og gründerskap være en sentral prioritering.
På Høyres vakt i regjering gjorde vi en rekke kraftfulle grep, og et viktig ledd i arbeidet var innføringen og forbedringene av en smartere opsjonsbeskatning.
Enkelt sagt handler det om at bedriften, i tillegg til vanlig lønn, også kan tildele den ansatte opsjoner (rettigheter) på eierandeler i selskapet. Hvis bedriften gjør det bra, vil den ansatte som medeier ta del i verdiøkningen. Virkemiddelet gjør det mer attraktivt å jobbe i gründerbedrift og gir de små oppstarts- og vekstbedriftene økt konkurransekraft.
I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslo Høyres finansminister en ny og utvidet ordning, som vi også før det hadde hatt på høring. Taket for omsetning og antall ansatte i bedriftene foreslås økt, slik at den vil favne flere vekstbedrifter. Reglene for når skatteplikten inntreffer foreslås videre forbedret, slik at den ansatte først blir beskattet når man realiserer eventuell gevinst. Grepene vil gjøre opsjoner mer treffsikre og effektive som virkemiddel for innovasjon og vekst.
I Hurdalsplattformen skriver Ap/Sp-regjeringen at en vil «Se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.» Høyre stiller seg bak et samlet gründer-Norge, som nå har store forventninger om at finansministeren ikke nøyer seg med å «se på» ordningen, men faktisk gjennomfører forslaget fra Solberg-regjeringen.
Engasjementet for opsjoner i Ap har historisk sett vært lavt og det var Ap, Sp og SV som i sin tid avskaffet daværende ordning. Samtidig vet vi at Sp i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å kutte den. Det er derfor ikke rart at flere gründermiljøer nå er usikre på hva de skal forholde seg til fremover. Spesielt gjelder det de som allerede er avhengig av å gi opsjoner for å tiltrekke seg talenter i tøff konkurranse med etablerte selskaper. Denne tvilen bør finansministeren kunne rydde av veien.
Jeg har forståelse for at en ikke kan forskuttere utfallet av budsjettforhandlinger, men ber statsråden forklare hva punktet i Hurdalsplattformen betyr og være tydelig på eget synspunkt.