Begrunnelse

I en sak hos NRK Vestland 27. desember i 2019 kan man lese om en demokrati- og menneskerettighetsaktivist fra Swaziland. Aktivisten har viet hele sin ungdomstid til å kjempe for frihet og demokrati og mot Swazilands eneveldige og brutale monarki. Det eneveldige monarkiet til Kong Mswati III har en svært overdådig livsstil, mens størstedelen av befolkningen i landet lever under desperate økonomiske forhold. Som Amnesty International skriver har Swaziland en svært begrenset ytringsfrihet, politiske partier kan ikke stille til valg og politivold er utbredt.
Fordi aktivisten har kjempet for frihet og demokrati, har han vært fengslet i fire år i hjemlandet. I fengsel ble han utsatt for tortur. For seks år siden kom han til Norge, og han søkte om politisk asyl for fire år siden.
Som aktivisten selv sier; «Den pågående kampen mot norske immigrasjonsmyndigheter (UDI og UNE) har nå vart i fire år, og har vært tøff, frustrerende og utmattende. Det er vanskelig å forstå at jeg har brukt like lang tid i fengsel som jeg nå har ventet på norske asylmyndigheter».
Demokrati- og menneskerettighetsaktivisten har søkt asyl, blitt truet med utkastelse og fått lov til å bli mens søknaden behandles. I neste rekke har han blitt truet med utkastelse igjen. Han har fått lov til å bli i Norge til saken kommer til retten, fått avlyst rettsaken og deretter fått lov til å bli mens saken behandles nok en gang. Han har søkt om lov til å jobbe, men fått avslag. Situasjonen kan virke svært håpløs.
Dette er en uverdig behandling av en menneskerettighetsaktivist som etter all sannsynlighet er i veldig stor fare om han skulle blitt returnert til Swaziland. Norske myndigheter bør nå kunne gi et klart svar i saken hans etter fire lange år med venting.