Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:177 (2021-2022)
Innlevert: 28.10.2021
Sendt: 29.10.2021
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 05.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Flere av de enslige mindreårige flyktningene som har kommet til Norge fra Afghanistan, og fortsatt er i Norge, opplever nå stor usikkerhet for å bli sendt tilbake til et land i krise.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre stabilitet og mindre utrygghet for de afghanske asylsøkerne, og andre med midlertidig opphold?

Begrunnelse

Mange flyktninger som er i Norge opplever krevende situasjoner med stor usikkerhet for å bli sendt tilbake til et land i krise. Flere av disse unge har nettverk, skole, aktiviteter og er i godt i gang med å skape seg et liv i Norge. Henvendelser fra verger og nettverk rundt viser stor grad av redsel, et byråkrati det er vanskelig å møte og unge som får satt sitt liv på vent. Det er ved mangeårige prosesser lett at motløshet, fortvilelse og passivitet medfører psykiske vansker slik at den enkelte har hjelpebehov heller enn å være en ressurs.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis viser jeg til at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler saker og klager etter utlendingsloven og forskriften. Jeg har ikke myndighet til å gripe inn i enkeltsaker med mindre saken skulle gjelde grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
UDI og UNE har suspendert utreiseplikten til Afghanistan frem til 31. januar 2022. Frem til da vil UDI og UNE følge nøye med på situasjonen og innhente mest mulig oppdatert og pålitelig landinformasjon om forholdene og retursituasjonen i landet. Ingen vil bli tvangsreturnert til Afghanistan så lenge suspensjonen varer.
Utlendingsregelverket har bestemmelser som gir adgang til å gi begrensede oppholdstillatelser til enslige mindreårige og voksne asylsøkere. Etter utlendingsforskriften § 8-8 kan det gis tidsbegrenset oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere over 16 år, hvor det eneste grunnlaget for opphold er at norske myndigheter anser at de mangler forsvarlig omsorg ved retur. Etter fylte 18 år kan de søke UDI om å få en ny tillatelse eller be om omgjøring av at tidligere vedtak. Det er UDI som må vurdere om gjeldende regelverk gir grunnlag for en ny oppholdstillatelse, for eksempel fordi det nå foreligger et beskyttelsesbehov eller fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kan tilsi at oppholdstillatelse kan gis. I tillegg åpner utlendingsloven § 38 femte ledd for å begrense en oppholdstillatelse når utlendingen ikke fyller vilkårene for beskyttelse og det er tvil om identitet, behovet er midlertidig eller når det foreligger andre særlige grunner. Det er viktig at vi kjenner identiteten til de som får oppholdstillatelse i Norge, og en begrenset tillatelse bidrar i praksis til at dokumenter blir fremlagt.
Det er UDI og UNE som vurderer hvilken betydning endringen i maktsituasjonen i Afghanistan får for asylsøkere med en sak til behandling, for dem som har fått avslag på en asylsøknad og fortsatt befinner seg i Norge eller for dem som har en begrenset oppholdstillatelse. Foreløpig er det for tidlig å fastslå hvordan situasjonen vil utvikle seg.