Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:221 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 01.11.2021
Besvart: 08.11.2021 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Har samferdselsministeren noen tanker om hvordan Statens vegvesen skal gå frem overfor berørte parter i saker om grunnervervelse og mulig ekspropriasjon, og mener han det er riktig av SVV å ikke forholde seg til alle parter som blir direkte berørt av en ekspropriasjon?

Begrunnelse

Ved store samferdselsprosjekter som veiutbygginger er det ofte behov for at det offentlige ved Statens Vegvesen erverver grunn fra private for å bygge på. Dette er som regel nødvendig og det er bred enighet om at grunnervervelse er avgjørende for å realisere viktige prosjekter. Det er imidlertid viktig at private grunneiere og de som blir direkte påvirket av en eventuell ekspropriasjon får erstatning, og at dette blir praktisert på en skikkelig måte.
Etter vegloven §2 skal vegmyndighetene forsøke å finne en frivillig løsning før det kan fattes vedtak om ekspropriasjon. Det medfører i praksis at SVV har en plikt til å forhandle med rettighetshaverne på eiendommen de ønsker å erverve eller eventuelt ekspropriere. Det har kommet meg for øre at denne forhandlingsplikten ikke alltid blir fulgt opp, eksempelvis overfor rettighetshavere på festede eiendommer. På slike eiendommer er det ofte en grunneier og i tillegg en fester som gjerne eier og har invertert i bygningsmassen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg forventer og oppfatter at Statens vegvesen forholder seg til gjeldende regelverk overfor berørte parter i saker som omhandler grunnerverv eller ekspropriasjon. Som vegmyndighet er Statens vegvesen bundet av Forskrifter om eigedomsinngrep etter veglova (FOR-1981-09-11-8603) og skal derfor gå frem slik forskriftens bestemmelser gir anvisning om.
I forskriften § 2 første ledd heter det at før vedtak om ekspropriasjon kan treffes, skal vegmyndighetene "prøve å nå fram til semje med dei inngrepet råkar." Statens vegvesen skal praktisere bestemmelsen slik at det i alle saker som hovedregel minimum skal ha vært satt fram et tilbud til erstatningsoppgjør. Det er viktig å forsøke forhandlinger der det med noe rimelighet kan forventes at grunnervervet kan ordnes på denne måten, blant annet for å spare omkostninger ved ekspropriasjon, prosessøkonomiske hensyn og for å unngå forsinkelser i anleggsdriften.
Statens vegvesen kan ikke ta grunnen i bruk før forholdet til alle rettighetshaverne er avklart. Det er derfor nødvendig å inngå avtaler både med den som eier eiendommen og den som har rettigheter i den. For eksempel er det slik at ved avståelse av grunn fra eiendom som er bortfestet, må avtale inngås både med bortfester (grunneier) og fester.
Statens vegvesen er etter forskriften forpliktet til å forhandle minnelig med fester og andre rettighetshavere på lik linje med grunneier.
Avslutningsvis vil jeg vise til at det i henhold til forskriften § 2 annet ledd kan gjøres unntak i to situasjoner. Unntakshjemmelen i bokstav a gjelder tilfeller hvor vegmyndighetene anser det som "rådlaust å nå fram til semje." Etter bokstav b kan også kravet om minnelige forhandlinger fravikes dersom vegmyndighetene finner at saken er av en slik karakter eller et slikt omfang at det “ikkje ligg til rette for minnelege forhandlingar.“
Dersom det med noe rimelighet ikke kan forventes at grunnervervet ordnes minnelig, kan Staten vegvesen imidlertid unnlate å sette fram et tilbud til erstatningsoppgjør. Dette må i så fall begrunnes konkret i hvert enkelt tilfelle. Unntaksreglene i forskriften som jeg har redegjort for, gjelder både for grunneier og andre rettighetshavere.