Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:186 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 29.10.2021
Rette vedkommende: Utviklingsministeren
Besvart: 05.11.2021 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Kan statsministeren garantere at den varslede doblingen av klimafinansiering til utviklingsland ikke vil gå på bekostning av tradisjonell bistand?

Begrunnelse

Statsministeren har i flere intervjuer de siste dagene lovet å doble finansieringen av klimatiltak i utviklingsland, i tråd med det FN har bedt om. En grunnforutsetning i FNS klimakonvensjon er imidlertid at slik klimafinansiering skal være "nye", midler, og at de ikke skal gå på bekostning av tradisjonell bistand, som fattigdomsbekjempelse.
I København 2009 ble det gitt et løfte om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig til klimafinanisering i utviklingsland. Løftet ble bekreftet under klimatoppmøtet i Paris i 2015, men målet er ikke nådd.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: På COP26 i Glasgow, der jeg nå deltar, er klimafinansiering ett av de helt sentrale spørsmålene. Det er avgjørende at rike land leverer på løftet om å mobilisere 100 milliarder dollar årlig til klimafinansiering i utviklingsland. Og det er avgjørende at Norge bidrar til dette. Jeg var derfor fornøyd med å ha med meg til Glasgow regjeringens løfte om å doble Norges klimafinansiering, senest i 2026, fra nivået i 2020.
Målet om dobling av klimafinansieringen skal bidra til regjeringens mål om å forene klima- og utviklingspolitikken. Doblingen skal også bidra til målet om å sikre at norsk utviklingspolitikk og bistand er i samsvar med Paris-avtalen, herunder balansert finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning.
Norge har lenge gitt 1 % av BNI i støtte til utviklingsland, noe denne regjeringen viderefører. Norsk økonomi går bra og BNI øker. Dette gir oss økt handlingsrom i bistanden, og gjør det mulig å ha ambisjon om å doble klimafinansieringen senest i 2026, kombinert med våre ambisjoner om å bidra til fattigdomsreduksjon.
To av regjeringens hovedsatsningsområder i utviklingspolitikken er matsikkerhet og fornybar energi. Begge disse satsningsområdene er eksempler på at klima- og utviklingspolitiske målsettinger henger nøye sammen. Ved å satse på klimasmart landbruk og klimatilpasning hos småskalabønder bidrar vi både til bedret matsikkerhet, klimatilpasning og fattigdomsreduksjon.
Å bidra til overgang fra kull til fornybar energi er bra for klima, og det gir samtidig ren energi til produktiv virksomhet og bidrar til jobbskaping og fattigdomsreduksjon.
Hvordan veksten i bistandsbudsjettet skal innrettes på ulike formål, inkludert til klima, vil avklares i de årlige budsjettene. Behovet for finansiering i utviklingslands møte med klimaendringene er sterkt økende. Regjeringen vil derfor prioritere både klimafinansiering og andre tiltak for fattigdomsreduksjon i budsjettene framover.