Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:189 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 29.10.2021
Besvart: 08.11.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Vil regjeringen melde inn sitt nye klimamål på 55 % nå, i forbindelse med COP26?

Begrunnelse

Det hersker forvirring om hva slags klimamål Norge har, og har meldt inn i forbindelse med FNs klimakonferanse COP26.
I VG 29. oktober ble statsminister Jonas Gahr Støre intervjuet i forbindelse med FNs klimakonferanse i Glasgow. Til VG sier statsminister Gahr Støre at:

«Norge har meldt inn en ambisjon om 50 til 55 % kutt i klimagassutslippene innen 2030. Vi sier 55 prosent, i tråd med regjeringsplattformen. Vi vil bidra på de områdene som er avgjørende for å få fremskritt på klimatoppmøtet.»

Bare noen dager tidligere ble Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sitert i NTB på at Norge ikke kommer til å melde inn noe forsterket mål i forbindelse med klimatoppmøtet COP26:

«Vi har en internasjonal forpliktelse som står der (…) Så har vi satt et politisk mål i Norge på toppen av dette. Det er et norsk mål.»

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge vil ikke spille inn et nytt forsterket mål på FNs klimakonferanse (COP 26) i Glasgow. Det betyr at vi foreløpig står fast på Norges internasjonale forpliktelse om å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990.
Norges 2030-mål skal oppfylles i samarbeid med EU. Regjeringen vil derfor videreføre avtalen med EU om norsk deltakelse i EUs klimaregelverk. Klimaregelverket etablerer en solidarisk og gjensidig forpliktende ramme for utslippskutt som samlet vil sikre at EUs og Norges utslipp kuttes frem mot 2030.
I tillegg til den solidariske oppfyllelsen av klimamålene sammen med EU og Island, vil Regjeringen kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050, og komme tilbake til hvordan klimamålet i regjeringsplattformen skal operasjonaliseres. Dette målet gjelder hele den norske økonomien.
Her er vi i godt selskap. En rekke europeiske land har vedtatt ambisiøse mål for kutt i utslipp utover det som følger av fellesforpliktelsene med EU. Sverige har for eksempel satt seg mål om å kutte utslippene utenfor skog og arealbruk med 63 prosent i 2030, og være klimanøytralt i 2045. Danmark har satt mål om å kutte utslippene med 70 prosent innen 2030, og være klimanøytralt senest i 2050. Dette er altså snakk om forhøyede nasjonale målsettinger som kommer på toppen av det Danmark og Sverige er forpliktet til å gjennomføre ut fra EUs nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. At land på denne måten setter seg mål om å overoppfylle sine forpliktelser kan bidra til å øke sannsynligheten for at Europa samlet sett klarer å oppfylle sine ambisiøse klimamål. Akkurat som i vårt tilfelle er dette nasjonale mål som kommer på toppen av de som innmeldes til FN.