Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:197 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 01.11.2021
Besvart: 08.11.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Solberg-regjeringen innførte fritak for merverdiavgift og særavgifter for mat- og drikkevarer som gis til veldedige formål. Hensikten var å unngå at næringsmidler ble kastet og i stedet kunne komme til nytte. Hurdalsplattformen slår fast et mål om ytterligere reduserte avgifter og en styrking av ideell sektor.
Vil regjeringen innføre fritak for merverdiavgift og særavgifter for andre varer som klær, sko, bøker, møbler mv. som gis til veldedige formål, for ytterligere å redusere kasting av brukbare varer?

Begrunnelse

Mange bedrifter har varer som de av ulike grunner ikke kan selge eller bruke. Dagens skatteregler gjør at det ikke lønner seg å gi varene til gjenbruksbutikker eller til organisasjoner som kan gi dem videre. Dette fører til at brukbare varer kastes eller destrueres. En NORSUS-rapport fra 2020 viser bl.a. at norske butikkjeder sitter igjen med minst 700 tonn overflødige klær årlig som ikke blir solgt. Istedenfor å gi disse videre til noen som har behov for dem, destrueres sannsynligvis klærne.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad gjelder direkte merverdiavgift og særavgift på varer som gis til veldedige formål.
Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester mv. Særavgifter betales som hovedregel av importører og produsenter. Ingen av varene nevnt i spørsmålet er omfattet av særavgift. For de få særavgiftspliktige varene som et fritak til veldedig formål synes å være aktuelt for, er fritak allerede innført, på nærmere angitte vilkår. Dette gjelder særavgifter på sukker, drikkevareemballasje, produksjon av fisk og viltlevende marine ressurser.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk, og formålet med avgiften er å skaffe inntekter til staten. Dette gjøres ved at merverdiavgiften i utgangspunktet ilegges alle varer og tjenester med en generell sats. Å gi støtte til ulike formål gjennom særregler i merverdiavgiftssystemet reduserer inntektene til staten, øker de administrative kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene og kan gi utilsiktede virkninger. Generelt er det mer effektivt å gi direkte støtte på budsjettets utgiftsside til politisk prioriterte formål enn støtte gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet. Dette er påpekt blant annet av ekspertutvalget bak NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats.
Som representanten viser til, er det gitt et merverdiavgiftsfritak når næringsmidler, det vil si mat og drikke, leveres vederlagsfritt til mottakere for utdeling på veldedig grunnlag. Bakgrunnen er blant annet å forhindre matsvinn. Merverdiavgiftsfritaket er snevert og kommer kun til anvendelse på nærmere angitte vilkår.
På andre områder har hensynet til å sikre en generell forbruksbeskatning, og hensynet til å motvirke uønskede tilpasninger, derimot blitt ansett mest tungtveiende. Hensynet til at regelverket i enkelte tilfeller kan gi et insentiv til å destruere en ukurant vare, har da måttet vike. Jeg mener at hensynet til å unngå svinn og destruksjon av varer må ivaretas på annen måte enn gjennom kompliserende særbestemmelser i skatte- og avgiftsretten. At bransjeaktørene har et selvstendig ansvar for å drive virksomheten på bærekraftig vis, hører med til dette bildet.