Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:213 (2021-2022)
Innlevert: 31.10.2021
Sendt: 01.11.2021
Besvart: 09.11.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Er statsråden bekymret for det store antallet søkere fra land som ifølge PST utgjør en stor etterretningstrussel mot Norge, og hva slags tiltak vil statsråden eventuelt vurdere for at utdanningsinstitusjonene effektivt kan ivareta nasjonal sikkerhet?

Begrunnelse

Norske høyere utdanningsinstitusjoner opplever stor søkning fra land som, ifølge PST, utgjør den største etterretningsvirksomheten mot Norge.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Jeg er opptatt av at norske kunnskapsaktører har et bevisst forhold til de verdiene de forvalter, og legger til rette for en god balanse mellom åpenhet og aktsomhet når de samhandler med andre land. Kunnskapssektoren er preget av åpenhet. Dette er en sentral verdi i seg selv, men bidrar også til sårbarhet for påvirkning utenfra. Samtidig er internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning avgjørende for videreutviklingen av Norge som kunnskapsnasjon.
I tråd med etablerte prinsipper om akademisk frihet og institusjonell selvstendighet er det opp til norske universiteter og høyskoler selv å velge hvem de ønsker å inngå samarbeid med. For å få til et langsiktig samarbeid av høy kvalitet på prioriterte områder er det avgjørende at institusjonenes egne planer og strategier for internasjonalisering og kvalitetsutvikling legges til grunn. Her hviler det et stort ansvar på institusjonene selv.
Jeg opplever at institusjonene tar spørsmål knyttet til sikkerhet og beredskap på stort alvor. Dette innebærer blant annet å sette seg inn i relevant lovgivning, gjøre egne risiko- og sårbarhetsvurderinger og søke råd hos relevante myndigheter ved behov. Samtidig kan dette arbeidet være krevende å følge opp i praksis. Mens noen institusjoner har lang erfaring med denne type arbeid, er andre mer i startgropen.
Som forsknings- og høyere utdanningsminister er jeg opptatt av at vi fra myndighetene side bidrar aktivt til å fremme økt kunnskap og bevissthet i sektoren om ulike sikkerhetsutfordringer institusjonene må være forberedt på å møte i sitt internasjonale virke.
Sikkerhet og beredskap er blant annet et viktig tema i styringsdialogen med de virksomhetene i høyere utdanning- og forskningssektoren som jeg har ansvar for. I forbindelse med etatsstyringen i 2020 er for eksempel utfordringer med informasjonssikkerheten blitt tatt opp.
I tillegg er det viktig med systematisk deling av kunnskap og informasjon om spørsmål som går på tvers av flere sektorer. Kunnskapsdepartementet (KD) har derfor i nær dialog med Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet tatt initiativ til flere tiltak for å gjøre relevant informasjon mer tilgjengelig for våre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Dette gjelder blant annet etableringen av KDs Rundebord for akademisk samarbeid med Kina.
Et annet viktig nytt tiltak er KDs initiativ om å utvikle nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Forslaget er inspirert av tilsvarende initiativ i andre land. Basert på tilbakemeldinger fra sektoren vil retningslinjene ta opp spørsmål knyttet både til grunnleggende verdier og normer i samarbeidet og sikkerhetspolitiske aspekter, inkludert blant annet utenlandsk etterretning og påvirkningsarbeid. Retningslinjene skal være et praktisk verktøy for institusjoner, enkeltforskere og studenter, og tilrettelegge for at flest mulig blir i stand til å foreta gode kunnskapsbaserte vurderinger i sitt internasjonale virke.
Disse tiltakene på myndighetsnivå bygger opp under institusjonenes eget sikkerhets- og beredskapsarbeid, og skal tilrettelegge for en god balansegang mellom en fortsatt åpen høyere utdanning og forskning og hensynet til nasjonale interesser i bred forstand, inkludert sikkerhetspolitiske aspekter.