Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:231 (2021-2022)
Innlevert: 01.11.2021
Sendt: 02.11.2021
Besvart: 09.11.2021 av næringsminister Jan Christian Vestre

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Kan næringsministeren forsikre oss om at Statskrafts økte inntekter ikke skal gå til økt lønn og bonuser?

Begrunnelse

I Klassekampen 29. oktober kunne vi lese om lønnsfest i kraftbransjen, med bonuser for både ledere og ansatte – og lederlønninger på inntil 5.637.000 kroner. Direktør Thorhild Widvey nekter for at dette har sammenheng med høye strømpriser og gode resultater, men leser vi Statskrafts egen årsrapport kan vi lese følgende:

«Driftskostnadene økte, primært relatert til flere ansatte og høyere bonuskostnader som følge av de gode resultatene.»

Nå varsler NVE høye og ustabile priser, så det er sannsynlig at resultatene vil bli enda bedre i årene som kommer.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I selskaper med statlig eierandel forventer staten bl.a. at styrene følger statens retningslinjer for lederlønn, herunder prinsippet om moderasjon. Det er ikke staten, men styret i det enkelte selskap som har ansvar for å fastsette lønn og bonus til ledende ansatte. Som eier tar staten stilling til styrenes lederlønnserklæringer på generalforsamlinger (foretaksmøter) i selskapene (foretakene).
Når det gjelder de konkrete godtgjørelsesordningene i Statkraft, så opplyser selskapet at grunnlønnen er den viktigste lønnskomponenten i Statkraft, og at lønnsjusteringene i selskapet er basert på de ordinære tariffoppgjørene i norsk arbeidsliv. Statkraft viser videre til at selskapet også har et system for variabel lønn (bonus) for alle ansatte. For konsernledelsen kan variabel lønn utgjøre maksimalt 25 pst. av grunnlønnen. Oppnåelse vurderes basert på et sett tydelige kriterier som er avtalt på forhånd for den enkelte medarbeider eller avdeling. Statkraft opplyser at strømpris eller finansielle resultater som kan tilskrives strømpris er ikke en del av disse kriteriene for noen i selskapet, og at det altså ikke er slik at høy strømpris fører til høye bonuser i Statkraft. Kriteriene vil eksempelvis være knyttet til blant annet god gjennomføring av utbyggingsprosjekter, oppnåelse av mål for sikkerhet og skader og til god disponering av selskapets vannmagasiner.
Som det fremgår av Hurdalsplattformen vil regjeringen føre en lederlønnspolitikk i selskaper med staten som hel- eller deleier basert på moderasjon. Innretningen av dette vil vurderes nøye i forbindelse med arbeidet med ny eierskapsmelding. Dette arbeidet er vi nå i gang med, og jeg har også sendt brev til alle styrelederne for selskapene med statlig eierandel hvor eierskapet forvaltes av næringsministeren, og orientert om regjeringens ambisjoner for det statlige eierskapet slik de er formulert i Hurdalsplattformen. I brevet er hensynet til moderasjon i lederlønninger løftet frem.
Et viktig premiss for arbeidet videre er at en utvikling av lederlønnspolitikken for selskaper der staten er eier skal skje innenfor rammen av anerkjente prinsipper for eierstyring og selskapsledelse og i henhold til de grunnleggende rammene for den statlige eierskapspolitikken.