Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:247 (2021-2022)
Innlevert: 03.11.2021
Sendt: 03.11.2021
Besvart: 10.11.2021 av arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Vil arbeids- og inkluderingsministeren gi Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen innsyn i den interdepartementale rapporten “Eksport av velferdsytelser” fra 2014?

Begrunnelse

Nav-skandalen er det mest omfattende justismordet i norsk historie. I oppryddingen etter skandalen har det vært avgjørende å snu alle steiner i saken. Ikke minst har det vært viktig å slå fast når arbeids- og sosialdepartementet først forsto at deres praksis var i strid med gjeldende regelverk og at de dermed straffeforfulgte trygda mennesker på feilaktig grunnlag.
En viktig brikke i dette puslespillet er den interdepartementale rapporten “Eksport av velferdsytelser” fra 2014, som ble bestilt av daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp). Solberg-regjeringen avslo å gi Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen innsyn i denne rapporten, til protester fra både Ap, Sp, SV og Rødt.
I et oppslag i Klassekampen nylig (27.10.2021) avviser også nåværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik at hun vil gi Stortinget innsyn i denne rapporten. Med bistand fra embetsverket i departementet hevder statsråden at hun verken selv har eller kan gi andre innsyn i den aktuelle rapporten, fordi det er et internt regjeringsdokument fra foregående regjering. Professor emeritus Jan Frithjof Bernt, som er ekspert på offentlig forvaltning, avviser imidlertid dette, og hevder at statsråden dersom hun ønsker det fint kan gi Stortinget innsyn i den aktuelle rapporten.
Spørsmålet er hvordan statsråden ser på professor Bernts betraktninger, og om hun vil utlevere den aktuelle rapporten til Stortinget slik Ap tidligere har tatt til orde for.

Hadia Tajik (A)

Svar

Hadia Tajik: Det er ikkje praktisk mogleg for meg å gje innsyn til kontroll- og konstitusjonskomiteen i den aktuelle rapporten. Den blei avgitt til regjeringa Solberg, og er eit internt dokument for ho. Den førre regjeringa er eit anna organ enn regjeringa eg er medlem av, og eg har dermed ikkje høve til å gjere meg kjend med innhaldet i deira interne dokument.
Eg nemner òg at det er ein langvarig konstitusjonell praksis for at organinterne dokument ikkje blir gjeve til komitear i Stortinget. Det er omsynet til å sikre dei interne avgjerdsprosessane for kvart einskild organ, som gjer at desse ikkje er tilgjengelege for seinare regjeringar. Embetsverket i departementa er fagleg sekretariat for den til kvar tid sitjande politiske leiing. Det er avgjerande for eit velfungerande politisk system at den politiske leiinga til kvar tid kan vere trygg om at interne diskusjonar ikkje tilflyt seinare regjeringar. Når det gjeld tilvisinga frå representanten til utsegna frå professor emeritus Jan Fritjof Bernt, så kan eg ikkje på basis av det som er omtalt i nemnde avisartikkel sjå at det endrar vurderinga. Avslutningsvis vil eg nemne at i samband med granskingsarbeidet i NOU-en 2020:9 "Blindsonen" vart dette dokumentet gjort tilgjengeleg for utvalet, og eg har merka meg utvalsleiar Finn Arnesen sine utsegn om at alt ein treng å vite om rapporten er å finne i NOU-en.