Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:249 (2021-2022)
Innlevert: 03.11.2021
Sendt: 03.11.2021
Besvart: 11.11.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Vil regjeringen igangsette en gjennomgang av verneregimet til norske vassdrag og se på endringer av skatteregimet for vannkraftproduksjon, med formål om å øke kraftproduksjonen?

Begrunnelse

Norge har skapt mye velstand med vårt vannkraftbaserte strømsystem. Teknologiutvikling gjør at det er mulig å høste mer av våre vannkraftressurser, samtidig som man ivaretar viktige miljøverdier. Politiske vedtak kan ofte være til hinder gjennom altfor restriktive vernevedtak. Det må også ligge til rette for at skattesystemet motiverer for best mulig nytte av kraftpotensialet både for oppgradering, utvidelser og nye etableringer. Skattesystemet slik det er i dag, gir i flere tilfeller incentiver for dårlig utnyttelse av potensialet for vannkraftproduksjon, fordi produksjonskapasiteten tilpasses til skattesystemet.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Dette skal også i fremtiden være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. I Hurdalsplattformen sier vi blant annet derfor at vi vil øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg.
Det har også tidligere blitt foreslått å gjøre en gjennomgang av verneplanene for å se om det kan finnes prosjekter med akseptable miljøvirkninger. Verneplanen, som består av 390 objekter, omfatter ulike vassdrag som til sammen utgjør et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Vurderingen har vært at det realistiske potensialet trolig er beskjedent. Å gå gjennom alle verneplanene på nytt vil være et meget omfattende arbeid.
Selv om teknologiutvikling gjør det mulig å gjennomføre mer skånsomme utbygginger enn tidligere, er det ikke mulig å bygge ut ny vannkraft uten naturinngrep. Kraftutbygging vil, enten det er snakk om helt ny utbygging eller nye overføringer til eksisterende anlegg, medføre miljøulemper. For de aller fleste vernede vassdragene vil kraftutbygging ikke kunne gjennomføres uten å forringe verneverdiene betydelig.
I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015-2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015-2016), sluttet Stortinget seg til at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast og at kraftutbygging kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet. En samlet komite uttalte at

"kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig".

Jeg ser det på denne bakgrunn ikke som aktuelt å nå ta initiativ til en gjennomgang av verneplanene.
Den delen av spørsmålet som angår skatteregimet er forelagt finansministeren som gir følgende svar:

"Kraftskatteutvalget gjorde en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen og foreslo endringer for å styrke selskapenes insentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer, jf. NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk.
Det vises også til at grunnrenteskatten for vannkraftverk er lagt om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer fra 2021. Det tilfører selskapene betydelig likviditet når de investerer, både i nye kraftverk og i oppgraderinger. I Prop. 1 LS (2021–2022) ble det foreslått noen tilpasninger for å sørge for at kontantstrømskatten og selskapsskatten virker godt sammen. I Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021-2022) har regjeringen opprettholdt dette forslaget.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringspartiene vil «[ø]ke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg.
Regjeringen vurderer skatte- og avgiftsspørsmål i de årlige budsjettene".