Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:266 (2021-2022)
Innlevert: 04.11.2021
Sendt: 05.11.2021
Besvart: 12.11.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvordan vil finansministeren sørge for at norske banker får en likere praksis som sikrer personer uten avklart identitet tilgang til grunnleggende banktjenester, herunder digitale banktjenester?

Begrunnelse

I dag er det flere flyktninger og asylsøkere som lever i Norge med uavklart identitet. Enslige mindreårige med begrensede tillatelser er en del av denne gruppen.
Flyktninger med uavklart identitet får ikke utstedt reisebevis, og har derfor ikke noen identitetsdokumenter. Mennesker med begrenset oppholdstillatelse uten gyldig legitimasjon har i dag begrensede tillatelser og kan kun fremvise et Schengen-standardisert oppholdskort som bevis på sin oppholdstillatelse, som i utgangspunktet ikke er et ID-dokument.
Ifølge Finanstilsynets rundskriv «Veileder til hvitvaskingsloven», kan et gyldig oppholdskort gi tilgang til grunnleggende banktjenester. Likevel har bankene utviklet ulik praksis for hvilke tjenester personer med oppholdskort får tilgang til, hvor noen banker praktiserer regelverket mer restriktivt. Flere banker har de siste årene også strammet inn praksisen. Dette en i utgangspunktet vanskelig situasjon ytterligere, for mange av dem det gjelder.
Uten bankkonto er det vanskelig å få jobb og lærlingplass, da mange arbeidsgivere og lærebedrifter krever dette. Det er heller ikke mulig å motta studiestipend. En enhetlig bank-praksis vil gi personer med uavklart identitet eller begrensede oppholdstillatelser tilgang til bankkonto. Det vil i tur styrke deres motivasjon til å gå på jobbjakt eller studere – og dermed integrering.
Enkelte har skaffet seg bankkonto før reglene ble strammet inn, eller har fått tilgang på et utbetalingskort utstedt av kommunen eller NAV. Uten ytterligere banktjenester vil man likevel ikke kunne bruke nettbank for å betale regninger, handle på nett, opprette vipps, kjøpe apper m. v. Manglende tilgang til banktjenester fører til avhengighet av NAV, kommune, verge eller venner.
Hele samfunnet er i dag basert på at man bruker internettbaserte løsninger, som forutsetter tilgang til digitale betalingstjenester. Grunnleggende banktjenester inkluderer digitale tjenester. Manglende tilgang på disse tjenestene er frihetsbegrensende. Manglende banktjenester styrker også opplevelsen av annerledeshet. Kanskje særlig for ungdom, som opplever store begrensninger i hverdagen, som andre jevnaldrende slipper.
Tilgang til banktjenester vil gi disse menneskene større frihet og mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Finansavtaleloven § 14 første ledd bestemmer at et finansforetak ikke uten saklig grunn kan avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlige vilkår. Bestemmelsen er videreført i § 4-1 første ledd i den nye finansavtaleloven (som foreløpig ikke er satt i kraft), der det slås fast at betalingstjenesteyteren ikke uten saklig grunn kan avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår. Det følger av tredje ledd i denne bestemmelsen at betalingstjenesteyteren likevel kan avslå å yte betalingstjenesten «dersom kunden eller betalingstjenesteyteren ikke oppfyller vilkår fastsatt i eller i medhold av hvitvaskingsloven for at tjenesten skal kunne ytes, og dersom det følger av lov eller regler gitt i medhold av lov at kunden skal avvises». Den nye finansavtaleloven § 4-1 gjennomfører reglene i betalingskontodirektivet (direktiv 2014/92/EU) om forbrukeres rett til betalingskonto med grunnleggende funksjoner.
Hvitvaskingsregelverket krever at bankene bekrefter identiteten til nye kunder. I regelverket stilles det i utgangspunktet krav om «gyldig legitimasjon» som skal oppfylle visse formkrav.
I rundskriv 8/2019 til rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket har Finanstilsynet gitt nærmere informasjon om forståelsen av kravet til gyldig legitimasjon. I rundskrivet åpnes det uttrykkelig opp for å finne løsninger for utenlandske statsborgere som mangler gyldig legitimasjon fra hjemlandet, herunder asylsøkere som venter på å få avgjort asylsøknaden sin.
I rundskrivet fremgår følgende om den begrensede adgangen til å avvise kunder som ligger i hvitvaskingsregelverket sett i sammenheng med finansavtaleloven:

«Rapporteringspliktige som er finansforetak har ansvar for å legge til rette for finansiell inkludering. Disse foretakene har også kontraheringsplikt etter finansregelverket, særskilt for å tilby grunnleggende banktjenester og forsikringsprodukter.
Med grunnleggende banktjenester menes konto, betalingskort uten bilde (debetkort) og tilgang til nettbank. Banktjenestene kan underlegges bruks- og beløpsbegrensninger for å redusere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. Den rapporteringspliktige må foreta en konkret risikovurdering om skal settes en maksimal grense for innskudd og uttak fra konto, forby kontantuttak, og om banktjenestene skal begrenses til kun innenlandsoverføringer.
De rapporteringspliktige må håndtere gjennomføringen av kundetiltak som oppfyller minstekravene, selv der disse er mer kostnadskrevende eller byrdefulle enn tjenesteyterens ordinære prosedyrer for å inngå kundeforhold.
Kunder som innebærer høyere risiko, må håndteres basert på konkrete risikofaktorer. Finansforetak som er underlagt krav til kontraheringsplikt og finansiell inkludering må påse at det ikke utvikles en diskriminerende praksis basert på flyktningstatus e.l. Kunden må vurderes ut fra den konkrete risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering som kunden representerer.» [sic]

Jeg forventer at bankene forholder seg til regelverket som gjelder for dem.
Dette svaret har vært forelagt Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig for finansavtaleloven.