Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:267 (2021-2022)
Innlevert: 05.11.2021
Sendt: 05.11.2021
Besvart: 11.11.2021 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Ber om en oversikt over den årlige fordelingen av samferdselsmidlene mellom landsdelene fra 2013-2021, og i den forbindelse lurer jeg på om statsråden fortsatt mener at det forholdsvis har vært brukt for mye samferdselsmidler på Vestlandet, eller om han nå har snudd?

Begrunnelse

En god samferdselsminister må evne å se hele landet og sikre god infrastruktur, enten det er i øst, vest, sør eller nord. De siste åtte årene hadde vi en borgerlig regjering som om lag dobla bevilgningene til samferdsel og bygget infrastruktur som kom hele landet til gode.
De siste åtte årene har vi samtidig hatt en samferdselsminister fra Vestlandet, som har fått gang på en del viktige prosjekter også i denne verdiskapende delen av landet. Det falt ikke i god jord hos daværende ordfører, og nåværende samferdselsminister John-Ivar Nygård, som løftet debatten:

«Er Jon Georg Dale kun samferdselsminister for Vestlandet?»

Spørsmålet ble stilt i et innlegg i Fredrikstads blad, 10.januar 2020, med tydelig argumentasjon for at Vestlandet fikk for mye av samferdselspengene. Jeg ønsker avklaring på om statsråden fremdeles mener dette, eller om han nå har snudd.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det utarbeides ikke fylkesvise fordelinger av bevilgningene i Samferdselsdepartementets årlige budsjetter. For fylkeskommunenes oppgaver på samferdselsområdet, publiseres det regnskapstall i KOSTRA. Statlige virksomheter i samferdselssektoren har i perioden 2013-2021 gjennomgått omfattende omorganiseringer og det vil være en omfattende oppgave å gi et riktig bilde av ressursbruken fordelt på de enkelte fylker eller landsdeler.
Selv om de fleste store investeringsprosjektene innenfor samferdsel kan plasseres geografisk i et enkelt fylke, vil ikke dette nødvendigvis gi et riktig uttrykk for hvor prosjektet utløser nytten. Prosjekter som krysser fylkes- og regiongrensene, vil for eksempel kunne gi større effekt i andre fylker enn der brorparten av investeringene gjennomføres. Jernbanen utvikles basert på effektpakker, slik at alle tiltak som er nødvendige for å gjennomføre en endring i togtilbudene må ses i sammenheng. Disse tiltakene kan være spredt geografisk over flere fylker. Enkeltinvesteringer i et fylke vil dermed gi lite informasjon om hvor i landet nytten av tiltaket utløses.
Videre bruker staten kontantprinsippet, hvor det budsjetteres årlig etter antatt fremdrift på postnivå. Innenfor meget store budsjettposter for vei og bane, kan virksomhetene omdisponere i takt med endret fremdrift på prosjekter/tiltak. En fylkesvis fordeling av ressursbruken gir dermed ikke et godt bilde av de politiske prioriteringene for det enkelte år. For store porteføljer er det heller ikke mulig å budsjettere regionmessig for hvert enkelt prosjekt/tiltak. Verken Statens vegvesen eller Nye Veier AS rapporterer på ressursbruk per fylkeskommune. Drift og vedlikeholdskontrakter er anbudsutsatt, og det er ikke fylkesgrensene som ligger til grunn for slike kontrakter.
De mer langsiktige planene og prioriteringene legges frem i de nasjonale transportplanene. Gjennom stortingsbehandlingen gis det synspunkter på prioriteringen av prosjekter og tiltak, inkludert geografisk fordeling. Store, nye prosjekter som foreslås igangsatt, omtales i SDs Prop. 1 S. I Meld. St. 20 (2020 – 2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 er "mer samferdsel for pengene" definert som et eget mål. Dette innebærer blant annet mindre detaljstyring fra Samferdselsdepartementet i de årlige budsjettene og større frihet for virksomhetene til å disponere ressursene effektivt.
I Hurdalsplattformen legger regjeringen opp til en effektiv transportpolitikk for hele landet. Som samferdselsminister er jeg opptatt av å gi et godt samferdselstilbud for innbyggerne i alle landsdeler.