Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:273 (2021-2022)
Innlevert: 05.11.2021
Sendt: 05.11.2021
Besvart: 17.11.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Kapasiteten på både primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste er sprengt, ifølge rapporter fra svært mange hold. Ved en ytterligere smitteøkning i befolkningen vil den bli kritisk. Mange institusjoner er i gul beredskap og må utsette behandling pga. bemanningssituasjonen.
Er statsråden enig i at vi har en grunnbemanningskrise i helsevesenet og når vil statsråden komme tilbake til stortinget med en plan for hvordan vi kan øke grunnbemanningen?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Den langvarige pandemien vi opplever stiller helse- og omsorgstjenestene overfor mange utfordringer. Akkurat nå er situasjonen preget av at mange sykehus opplever en økt pasientpågang som følge av en kraftig økning i luftveisvirus, i tillegg til covid-19 pasienter. Det er også krevende for personellet i kommunene, som i tillegg til å håndtere smittevern, vaksinering, testing og smittesporing, også skal ivareta og yte tjenester til sårbare grupper – både i eget hjem og i sykehjem. Samtidig melder nå flere sykehus om at de har mange pasienter som er utskrivningsklare og venter på tilbud i kommunene.
Både sykehusene og kommunene har planer for å håndtere en mer krevende situasjon kapasitetsmessig. Sykehusene har planer for en gradvis kapasitetsøkning, avhengig av utvikling og behov. Dette inkluderer planer for samarbeid mellom sykehus og ulike avdelinger, for å kunne avlaste hverandre ved økt pågang og behov. Det er viktig at kapasiteten er tilpasset behovene. Selv om situasjonen nå oppleves som krevende for flere sykehus, finnes det planer for å kunne håndtere situasjoner med langt større belastning. Dette får naturlig nok noen konsekvenser for øvrig drift, og kan innebære endringer i planlagt behandling i sykehusene.
Helseforetakene og kommunehelsetjenesten har ansvaret for å vurdere, dimensjonere og tilpasse grunnbemanningen i helsetjenestene. Helsetjenesten og dens mange dyktige ansatte og ledere opplever mange steder nå å være under press. Regjeringen ser behov for å styrke sykehusøkonomien og kommuneøkonomien og har nylig fremmet forslag om dette i Tilleggsnummer til Statsbudsjettet for 2022. God personellplanlegging, ansvarlig arbeidsgiverpolitikk og god ivaretakelse av personell står høyt på dagsordenen i helseforetakene. Det pågår også arbeid med å vurdere det helhetlige behovet for intensivkapasitet, som vi ønsker å styrke.
Det fremgår i regjeringserklæringen at vi vil satse på modeller med økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekrutteringen og få ned sykefravær i eldreomsorgen. Hvordan dette skal gjøres, må vi komme tilbake til.
Regjeringen satser på den offentlige helsetjenesten og setter nå i gang flere viktige arbeid for å styrke tjenesten. Blant annet vil helsepersonellkommisjonen som vi vil etablere, vurdere tiltak som kan bidra til å utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell i tjenestene. Regjeringen vil også sammen med partene i arbeidslivet jobbe aktivt for å bygge heltidskultur i alle deler av arbeidslivet, styrke retten til heltid og sørge for en kommune- og sykehusøkonomi som gir rom for økt grunnbemanning.