Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:289 (2021-2022)
Innlevert: 08.11.2021
Sendt: 08.11.2021
Besvart: 12.11.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): I Hurdalplattformen står det "En lønnsom privat sektor i godt samspill med det offentlige er grunnlaget for en sterk velferdsstat." Samtidig så møter mange bedrifter ett næringsfiendlig byråkrati, og en statsforvalter som forskjellsbehandler oppstartsbedrifter i ulike deler av landet.
Hva gjør statsråden for å forhindre denne usosiale forskjellsbehandlingen?

Begrunnelse

I Smaalenenes avis 10. august kunne vi lese om Statsforvalterens avslag på Helle Marie Resen-Fellie som ønsker å drive tannklinikk hjemme på familiegården i Askim. Vi kan lese av saken at kommunen først tillot en slik ordning, men at Statsforvalteren overkjørte lokalpolitikerne som ville gi Resen-Fellie dispensasjon fra bestemmelsen om at annen næringsvirksomhet ikke kan utføres på en gård som befinner seg i et LNF-område. Planutvalgets leder i Askim Kommune fra Senterpartiet var kritisk til beslutningen. Vi vet det er ulik praksis for tildeling av tillatelser og dispensasjoner for ulike gründere, også innenfor samme fylke. For eksempel kunne vi 27. oktober lese om Linda i Smaalenenes Avis som fikk benytte låven til hudklinikk.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Jeg vil understreke at regjeringen er opptatt av å føre en arealpolitikk som skal bidra til vekst og utvikling i små og store lokalsamfunn, innenfor overordnede nasjonale mål. Plan- og bygningsloven er i denne sammenheng et sentralt virkemiddel. Gjennom arealplanlegging er det kommunestyret som gir rammene for ønsket arealbruk. Kommunens valg av løsninger i en arealplan bygger i stor grad på lokalpolitiske og planfaglige vurderinger. Slik jeg ser det, har plan- og bygningsloven en god "verktøykasse" som kommunene kan bruke i sin arealplanlegging, blant annet for å fremme verdiskapning og lokal næringsutvikling.
Plan- og bygningsloven bygger på et prinsipp om at nødvendige arealendringer skal skje ved en forenklet eller grundig planprosess i kommunen, og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner som vil kunne vanskeliggjøre en helhetlig arealdisponering og samordning av sektorinteresser gjennom arealplaner. Endringer i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven ble vedtatt i Stortinget ved lov 18. juni 2021 nr. 130. Lovens krav innebærer at dispensasjon er en unntaksbestemmelse, og en sikkerhetsventil.
I begrunnelsen til spørsmålet er det vist til en konkret dispensasjonssak for oppføring av en tannklinikk på en landbrukseiendom i Indre Østfold kommune. Tannklinikken, med en grunnflate på 21 x 8 meter, er omsøkt som et nybygg på et eksisterende gårdstun. Fordi tiltaket ikke gjøres som ledd i landbruksdriften, er oppføringen av tannklinikken i strid med arealformålet. Statsforvalteren i Innlandet har behandlet saken som settestatsforvalter, og har i vedtak 27. juli 2021 tatt til følge klage fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Det er dermed gitt avslag på søknad om dispensasjon fra gjeldende arealformål. Statsforvalterens vedtak er begrunnet med at tiltaket er vesentlig i strid med landbruksformålet og statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det vil si at vilkårene i plan- og bygningsloven for å kunne gi dispensasjon, ikke er oppfylt.
Statsforvalterens vedtak 27. juli 2021 er tatt opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet vil med bakgrunn i omgjøringsbegjæring fra tiltakshaver av 29. august 2021, vurdere om det foreligger feil ved statsforvalterens vedtak som gjør det ugyldig.
Til spørsmålet viser jeg til at utøvelse av myndighet som har direkte betydning for den enkelte borger, er underlagt særlige regler om fremgangsmåte. Når statsforvalteren treffer vedtak i dispensasjonssaker, gjelder plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Hensikten med reglene er å sikre at statsforvalteren treffer mest mulige korrekte avgjørelser i konkrete saker. Jeg mener at gjeldende lovgivning er tilstrekkelig for å forhindre forskjellsbehandling og myndighetsmisbruk i saker der statsforvalteren behandler spørsmål om arealavklaring i dispensasjonssaker. Gjennom styringsdialogen med og veiledning av statsforvalterembetene arbeider departementet med å sikre en enhetlig og god praksis for klager fra statsforvalteren som sektormyndighet.