Skriftlig spørsmål fra Rauand Ismail (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:320 (2021-2022)
Innlevert: 10.11.2021
Sendt: 10.11.2021
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 17.11.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Rauand Ismail (MDG)

Spørsmål

Rauand Ismail (MDG): Hva vil statsministeren si til sine barnebarn om at budsjettet Regjeringen hans foreslår for Stortinget ligger an til å gi Norge mindre klimakutt enn den avgåtte regjeringens forslag til budsjett?

Begrunnelse

Den 2. oktober i år sa statsministeren til NTB at han har gitt sine barnebarn et løfte om at det Norge de skal leve videre i blir et godt land. Statsministeren uttalte at en del av dette løftet handler om at “Da må også jorda være levelig. Og Norges bidrag er å kutte våre klimagassutslipp (..)”.
Den 23. oktober i år uttalte klimaministeren til Aftenposten at Støre-regjeringen ville kutte utslippene mer enn Erna Solbergs regjering gjorde, og at vi ville merke dette allerede denne høsten. “Når vi har sagt at vi har høyere klimaambisjoner enn den forrige regjeringen, må vi vise det i tilleggsproposisjonen”, sa klimaministeren den gang.
Den 8. november i år innrømmet klimaministeren i Dagens Næringsliv at regjeringens grep i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 med å kompensere den økte CO2-avgiften med redusert veibruksavgift vil føre til at Norge slipper ut 1,5 til 2 millioner tonn CO2 mer frem til 2030 enn hvis den avgåtte regjeringens forslag til budsjett hadde blitt stående.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring, både globalt og nasjonalt. Vi har ambisiøse klimamål. Vi skal kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990. For å nå målet må utslippene ned, og de må ned fort. Et viktig grep er CO2-avgiften. Vi vil gradvis øke CO2-avgiften til om lag 2000 kroner frem til 2030. Økt CO2-avgift gir insentiver til utslippsreduksjoner, men treffer ikke nødvendigvis sosialt rettferdig. For å sikre bred oppslutning om klimapolitikken skal omstillingen være sosialt og geografisk rettferdig og inkluderende. Alle må få mulighet til å ta klimavennlige valg, uavhengig av økonomi og bosted
Norsk økonomi må omstilles. Den må bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Det må etableres ny, grønn industri som kan bidra med løsninger. Vi må skape og bevare jobber. I tilleggsnummeret foreslår vi derfor flere viktige satsinger som kan utløse mer privat kapital. Det foreslås ekstra midler til økt norsk deltagelse i InvestEU, økte rammer for grønne vekstlån, utredningsarbeid for hydrogen og arbeid med vindkraft til havs. Det skal være attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy, vi viderefører derfor svært kraftige elbilfordeler, og tar samtidig grep for å gjøre bilavgiftssystemet mer bærekraftig og elbilpolitikken gradvis mer rettferdig. I tillegg til dette foreslås det betydelige satsinger knyttet til å kutte utslipp i resten av verden, blant annet ved å bidra til økt utbygging av fornybar energi.
Vi skal også etablere bedre arbeidsverktøy for å sikre at utslippene går ned mot 2030. Klima skal gjennomsyre alle beslutninger vi tar. Klimabudsjett skal hjelpe oss i å vurdere hvilken samlet politikk vi skal føre for å omstille oss og nå klimamål.