Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:327 (2021-2022)
Innlevert: 10.11.2021
Sendt: 11.11.2021
Besvart: 18.11.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Ser regjeringen studentenes behov og hva er regjeringens politiske linje på støtten til studentenes studier og mener statsråden denne skal økes for ordinære studenter, ikke bare for studenter med barn, og i så fall når og hvor mye?

Begrunnelse

En god studiestøtte er grunnlaget for at studenter kan studere på heltid. Det har vært ulike signaler ifra regjeringens medlemmer og støttespillere rundt justering av støtten til studentene i Norge. Hurdalsplattformen legger vekt på at studentene skal få mer omfattende støtte til studiene men uten å tidfeste og tallfeste dette.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I endringene i statsbudsjettet for 2022 har regjeringen gjort noen grep for å få et mer rettferdig budsjett for vanlige folk. Samtidig er regjeringen opptatt av å føre en ansvarlig politikk, og har vært nødt til å prioritere tøffere når samfunnet nå er på vei tilbake til normalen etter koronakrisen.
I Solberg-regjeringens budsjett ble det ikke funnet rom for en generell økning i utdanningsstøtten. En endring her vil være svært kostbar og må ses i sammenheng med andre prioriteringer i årene fremover. For 2022 er utdanningsstøtten foreslått økt tilsvarende forventet prisvekst, noe som vil opprettholde studentenes kjøpekraft. Dette er i tråd med hvordan utdanningsstøtten er blitt justert siden studieåret 2007–2008.
Utdanningsstøtten har også i flere omganger blitt justert ut over prisvekst. De siste 20 årene har studentenes kjøpekraft økt med nærmere tjue prosent. Senest i fjor vår ble en ellevte måned med utdanningsstøtte ferdig innført, noe som et samlet Storting vedtok enstemmig og som har økt studentenes kjøpekraft med 11 500 kroner i året.
Det er viktig å understreke at utdanningsstøtten er lagt opp slik at den gir studenter mulighet til å jobbe ved siden av studiene. I gjennomsnitt jobber en fulltidsstudent 8,7 timer i uken, og dette har holdt seg relativt stabilt over mange år. Flere studier har vist at studenter med jobb gjør det faglig bedre enn studenter uten jobb, og den foregående Eurostudent-undersøkelsen viste at fulltidsstudenter kan jobbe i inntil 10 timer i uken uten at de selv mener det går ut over studiene.
Samtidig vil jeg også påpeke at studenter er en svært sammensatt gruppe, og hva som definerer en 'ordinær student', er i stadig endring. Snittalderen til en student har økt til 29 år, flere studerer på deltid, og flere har allerede stiftet sin egen familie. Dette kan ses i sammenheng med et uttalt tverrpolitisk ønske om å satse på livslang læring og kompetanseheving. Studenter er i mange ulike livsfaser, noe som krever at tiltak er tilpassede og målrettede.
Ifølge SSB har én av fire studenter barn, og derfor er dette en gruppe som bør prioriteres. Dette er også bakgrunnen for at regjeringen ønsker å utvide utdanningsstøtten spesifikt for denne gruppen. Målrettede tiltak mot fulltidsstudenter med barn kan også bidra til å sikre bedre levekår for lavinntektsfamilier og forebygge barnefattigdom, noe som er en utfordring for hele samfunnet. Dette vil regjeringen komme tilbake til i senere budsjetter.
Endring i ordningene for utdanningsstøtte må også ses i sammenheng med andre tiltak som kan forbedre studentenes hverdag. Husleien er den desidert største enkeltutgiften studenter har, og derfor har regjeringen satt som mål å bygge 3 000 studentboliger i året. Dette er nærmere det dobbelte av det som ble bevilget av den forrige regjeringen i 2021.
Regjeringen er opptatt av å sikre at alle har lik rett til utdanning i hele landet, uavhengig av foreldrenes lommebok. Både en trygg økonomi og et rimelig sted å bo er svært viktig for studenters læring og livskvalitet. Regjeringen vil derfor legge til rette for både fulltids- og deltidsstudenter, og vi har varslet at vi vil gjennomgå utdanningsstøtteordningene for å nå dette. Det er avgjørende at endringer som kan være omfattende og kostbare, utredes grundig.