Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:333 (2021-2022)
Innlevert: 11.11.2021
Sendt: 11.11.2021
Besvart: 18.11.2021 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Hva er begrunnelsen for at regjeringen velger å halvere norsk støtte til Det Globale Partnerskapet for Utdanning?

Begrunnelse

I regjeringens tilleggsproposisjon halveres støtten til Det Globale Partnerskapet for utdanning (GPE). GPEs hovedformål er å støtte utviklingslands arbeid med å bygge offentlige utdanningssystemer, og er en hovedkanal for norsk og internasjonal innsats for å sikre barns rett til utdanning. Solberg-regjeringen forpliktet 3,7 milliarder kroner i støtte til GPE i perioden 2021-25, en støtte som hadde enstemmig forankring i Stortinget gjennom behandlingen av revidert budsjett for 2021. GPE er viktige blant annet fordi partnerskapet bidrar til at fattige land selv må prioritere utdanning i sine budsjett. I sommer gikk 19 statsledere i lav- og mellominntektsland sammen på den internasjonale GPE-konferansen og meislet ut en erklæring om at landene ville bruke 20 % av budsjettene sine på utdanning, i tett samarbeid med GPE. Dette fordi partnerskapet er «verdens eneste partnerskap som er dedikert fullt og helt til å hjelpe barn i lavinntektsland med å få kvalitetsutdanning». Statene som signerte erklæringen gjorde det med viten om stor støtte fra mange land, inkludert Norge. Nå går regjeringen i fra Norges løfte gitt til disse landene under GPE-konferansen. Hva er begrunnelsen for et slikt drastisk grep.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Regjeringen har store ambisjoner i utviklingspolitikken. Vi skal bidra til å bekjempe fattigdom og bygge bedre samfunn. Selv om pandemien har satt arbeidet tilbake, må målet fortsatt være å nå bærekraftsmålene innen 2030. Derfor må vi hele tiden være mest mulig strategiske i valg av satsingsområder og prioriteringer, og sikre at vi setter inn midlene og tiltakene der de kan utrette aller mest for verdens fattige.
I bistandsbudsjettet for 2022 ønsker regjeringen derfor en tydelig strategisk dreining mot klima, energi og matsikkerhet. Dette vil skape ny energi også på andre områder og styrke våre partneres egne vekstmuskler. Det vil ikke minst ha verdifulle konsekvenser for det viktige utdanningsfeltet.
Få av våre satsingsområder kan skape flere jobber og andre positive ringvirkninger enn nettopp klimatilpasning, matsikkerhet og fornybar energi. Også utdanning er et slikt satsingsområde. Selv om regjeringen omprioriterer midler fra utdanningsbistand i budsjettforslaget, vil vi likevel videreføre doblingen av den totale utdanningsbistanden fra 2013-nivå. Den skal derfor videreføres på om lag 3,4 milliarder kroner i 2022.
Klimaendringer og ekstremvær bidrar til at millioner av barn ikke får gå på skolen. Vi må ta forebygging og konsekvenser av klimakriser på alvor for å nå bærekraftsmål 4 om utdanning. Vi ser nå en kraftig økning i antallet mennesker som trues av ekstrem sult. Blant disse er det mange barn. Hvis ikke folk har mat, hjelper det lite med bistand til vaksiner, utdanning og arbeid. Derfor må det satses på skolemat.
I dag står én milliard mennesker uten tilgang til elektrisitet. Det sier seg sjøl at dette er et alvorlig hinder for å kunne komme inn i en positiv utviklingsspiral med jobbskaping, matproduksjon, god helse og utdanning. Det er behov for strøm for et fullverdig utdanningstilbud, spesielt på høyere nivå.
En fremtidsrettet utviklingspolitikk må bidra til samfunnsendring og styrke samarbeidslandenes evne til å vokse av egen kraft. Derfor skal norsk bistand fremme demokrati, ytringsfrihet, ansvarlig ressursforvaltning, økonomisk likhet, anstendig arbeidsliv, god helse og kvinners rettigheter. Kvinner og jenter må ha rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Regjeringen øker derfor bevilgningen til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), og vi øker støtten til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter. Seksualitetsundervisning er også del av denne satsingen.
Norge har vært en av de største bidragsytere til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) siden opprettelsen av fondet. Det skal vi fortsatt være. Selv om den norske støtten reduseres for perioden 2021–2025, bidrar Norge fortsatt med et betydelig beløp. Samtidig sendes et signal om at andre også bør bidra mer substansielt til partnerskapet. Vi ser partnerskapets arbeid for at utviklingsland selv skal øke andelen av sine egne statsbudsjett som går til utdanning som særlig viktig for å sikre bærekraftig utvikling.