Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:348 (2021-2022)
Innlevert: 12.11.2021
Sendt: 12.11.2021
Besvart: 22.11.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan klima- og miljøministeren avklare hva som er viktigst for dagens regjering, utprøvde effektive og virksomme klimatiltak, eller storslåtte nybrotts prestisjeprosjekter med usikker effekt hva gjelder klimakutt, og kan statsråden også utgreie hvilke regnestykker man bruker for å beregne effekt av klimatiltak, og dernest hvilke klimatiltak tilgjengelig globalt som gir mest effekt per krone?

Begrunnelse

Regjeringen foreslår videreføring av Solberg regjeringens klimaplaner, med elektrifisering av sokkelen, og Langskip karbonfangst. Begge er prosjekter med usikker eller liten klimaeffekt, samtidig som kostnadene er massive og med tilhørende stor risiko. Andre klimatiltak med lavere kost, lavere risiko og større effekt per krone eksisterer, men regjeringen virker å prioritere prestisjeprosjekter, og symbolske klimatiltak, framfor prosjekter som gir stor reduksjon i klimagassutslipp.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har et klimamål under Parisavtalen om å kutte utslippene av klimagasser med minst 50 pst. og opp mot 55 pst, og Hurdalsplattformen har vi sagt at vi skal redusere de norske klimagassutslippene i 2030 med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. I 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn, og utslippene skal reduseres med 90 til 95 pst. sammenliknet med 1990 innen da.
Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er sektorovergripende virkemidler i form av klimagassavgifter og kvoter. Både kvoteplikt og avgift setter en pris på utslipp og gjør at det blir mer kostbart å slippe ut klimagasser. Prising av utslipp bidrar til at utslippskuttene realiseres der de koster minst, og er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. Det må i tillegg tas i bruk virkemidler for å bygge ned barrierer og korrigere markedssvikt knyttet til teknologiutvikling og i enkeltmarkeder, slik som Enova og Innovasjon Norge. Videre er også direkte regulering, standarder, informasjonstiltak, avtaler og støtte til utslippsreduserende tiltak viktige virkemidler.
For å lykkes med klimamålene våre trenger vi både de godt utprøvde virkemidlene for utslippskutt, men også nye teknologier som kan bidra til videre omstilling til lavutslippssamfunnet. Vi skal forberede Norge på fremtiden. For å skape nye jobber og kutte utslipp, vil regjeringen føre en aktiv næringspolitikk, og satse på områder som karbonfangst, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi, grønn skipsfart, landtransport, samt skog, treforedling og andre fornybare næringer.
Industrien vår må omstille seg slik at den er konkurransedyktig og kan bidra til verdiskapning også i et lavutslippssamfunn. Det betyr at vi må få på plass løsninger som karbonfangst- og lagring. For noen utslippskilder finnes det ingen konkurransedyktige alternativ og for noen sektorer er karbonfangst- og lagring den billigste og beste måten å redusere utslipp på. Hovedmålet med Langskip er å bidra til å utvikle CO₂-håndtering og legge til rette for at Europa og Norge kan nå våre klimamål til lavest mulig kostnad. Ifølge FNs klimapanel vil det være om lag dobbelt så dyrt å nå klimamålene uten karbonfangst- og lagring. Langskip bidrar til dette ved å demonstrere en hel kjede med fangst, transport og lagring av CO₂.
Utslippene fra olje- og gassproduksjonen har gått ned de siste årene, men må reduseres ytterligere. I Hurdalsplattformen sier vi at vi i samarbeid med næringen skal sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050. Økt bruk av kraft fra land er nødvendig for å oppnå dette.
Hurdalsplattformen legger også opp til en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel. Satsingen på havvind er i gang, men skal forsterkes. Hywind Tampen er under utbygging og det vil snart være mulig å søke om konsesjon til å utvikle havvind innenfor de åpnede områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.