Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:350 (2021-2022)
Innlevert: 12.11.2021
Sendt: 12.11.2021
Besvart: 17.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): I utvisningssaker der barn er berørt skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn, og det er også innført mulighet for alternativ til utvisning i disse sakene av hensyn til barna.
Hvordan vil statsråden sikre at hensynet til barnets beste blir ivaretatt slik at familier som omtalt i eksempelet nedenfor ikke blir splittet, og mener statsråden det er tilrådelig å sende noen til Etiopia nå, når UD fraråder alle reiser til landet?

Begrunnelse

Jeg har mottatt en sak om en etiopisk mor som har fått et utvisningsvedtak og risikerer å bli splittet fra sine barn på 10 måneder og 2,5 år. Barna er norske statsborgere. Far bor i Norge og er norsk statsborger, men bor ikke fast med barna. Mor har tidligere fått utsatt iverksettelse og har søkt om familiegjenforening, men fikk for to uker siden besøk av norske myndigheter som vil sende henne ut av Norge.
Mor og barn bodde tidligere på mottak nær far, og foreldrene delte omsorgen mellom seg, men familien ble splittet da mottaket ble lagt ned, og mor og barn ble sendt til nytt mottak over 8 timers reise unna fars bosted. Fars kommune er positiv til å tilby alternativ mottaksplass, siden det ikke lenger er mottak i kommunen eller fylket.
Mor skal altså etter planen sendes til Etiopia i neste uke. Dette skjer samtidig med at Utenriksdepartementet ber norske borgere om å forlate landet og fraråder reiser inn i landet, på grunn av den pågående krisen i landet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Etter barnekonvensjonen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette gjelder også i utvisningssaker, noe som for øvrig er uttrykkelig fastslått i utlendingsloven. Dette prinsippet anvendes også av Den europeiske menneskerettsdomstol – EMD – når den vurderer utvisningssaker og andre saker som berører barns rett til familieliv og privatliv.
Selv om barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, vil det ikke alltid kunne få avgjørende betydning i den enkelte sak. Det er helt bevisst at barnekonvensjonen henviser til barnets beste som «et» grunnleggende hensyn. Formuleringen innebærer at også andre hensyn kan tillegges vekt. Det sentrale blir dermed å sikre en barnesensitiv vurdering i den enkelte sak, herunder forsvarlige og samvittighetsfulle avveiinger av hensynet til barnets beste mot andre motstridende interesser i utvisningssaken, som for eksempel innvandringsregulerende og allmennpreventive hensyn.
Det har i de senere år blitt lagt stor vekt på å styrke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Utlendingsnemnda (UNE) har bl.a. sammen med rådgivende barnepsykolog gjennomgått ulike tilfeller som er typiske for utvisningssaker som berører barn og hvor det er mulighet for familiesplittelse. Med bistand fra barnepsykologen er det beskrevet noen veiledende vurderingstemaer som kan være relevante i de aktuelle typesakene. Samtidig er det høy bevissthet om at alle saker må vurderes og håndteres konkret og individuelt. På sine nettsider har UNE en grundig beskrivelse av hvordan de vurderer og foretar avveininger i de utvisningssakene som berører barn.
Det ble nylig innført en alternativ sanksjonsmulighet som gir utlendingsmyndighetene adgang til å stille et krav om inntil tre års ekstra botid i Norge (tilleggstid) for å få permanent oppholdstillatelse (ut over det ordinære kravet til tre eller fem års botid for permanent oppholdstillatelse som ellers gjelder) i de tilfeller hvor en utlending har overtrådt utlendingsloven på en slik måte at det kan være grunnlag utvisning (som innebærer plikt til utreise og et fremtidig innreiseforbud).
Formålet med denne endringen var dels å åpne for bruk av tilleggstid som et alternativ til utvisning i noen særlige tilfeller hvor det ellers kan være uklart om utvisning ville være uforholdsmessig eller ikke, og delvis å sikre at det kan vurderes en utlendingsrettslig reaksjon i tilfeller hvor utlendingen har overtrådt utlendingsloven, men hvor vedkommende ikke blir utvist, og hvor det per i dag heller ikke treffes vedtak om noen annen forvaltningsreaksjon. De nye lovbestemmelsene trådte i kraft 10. september 2021.
Når det gjelder situasjonen i Etiopa følges denne nøye av norske myndigheter. Det er imidlertid utlendingsmyndighetene ved Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE som avgjør om den generelle sikkerhetssituasjonen i Etiopia, eller i deler av landet, er så alvorlig at det ikke kan gjennomføres returer dit. Denne vurderingen skjer fortløpende og er basert på oppdatert landinformasjon fra Landinfo, som er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen. Jeg har generelt tillit til at UDI og UNE foretar grundige vurderinger av sikkerhetssituasjonen i de landene vi mottar asylsøkere fra og evt. returnerer personer til.