Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:359 (2021-2022)
Innlevert: 12.11.2021
Sendt: 15.11.2021
Besvart: 22.11.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): De totale kostnader til restaurering av laksetrappene i våre tre nasjonale vassdrag i Nordland kan estimeres til ca. 120 mill.kr. En bevilgning på 90 mil.kr. fordelt over budsjettårene 2022 – 2024 gjennom statsbudsjettet, vil være et særdeles viktig bidrag til oppfyllelse av Norges forpliktelser i henhold til NASCO konvensjonen, og samtidig være et viktig element i styrking av den lokale verdiskapning i regionene rundt våre tre nasjonale laksevassdrag.
Når kan en forvente en bevilgning til disse viktige prosjektene?

Begrunnelse

Tilstanden til den nordatlantiske laksestammen nærmer seg krise. Siden slutten av 1970-årene har vi sett en sterk tilbakegang i bestandene av atlantisk laks. Årsakene til tilbakegangen er sammensatt, men det er konkludert med at rømt oppdrettslaks, lakselus og pukkellaks er blant de største truslene mot villaksen. Noe av det samme bildet tegner seg for sjøørreten som særlig rammes av lakselus ute i fjordsystemene. I november i år lanseres en ny revidert versjon av «Norsk rødliste for arter», og det er gitt signaler som tyder på at den atlantiske laksen for første gang blir å finne på rødlista med kategorien «nær truet».
Norge har gjennom ratifisering av NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization) konvensjonen i mai 1983, forpliktet seg til å bidra til bevaring, gjenoppretting, økning og rasjonell forvaltning av den Nord Atlantiske Laksestammen. Etableringen av 52 nasjonale laksevassdrag i perioden 2003 – 2007 var et virkemiddel til oppfyllelse av forpliktelsene i henhold til NASCO konvensjonen.
Nordland har tre nasjonale laksevassdrag i Vefsna, Ranelva og Beiarelva. Alle tre vassdrag har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris, men er nå – med unntak for Fusta i Vefsnaregionen – friskmeldt. Reetablering av Ranelva og Beiarelva er gjennomført, mens reetablering av vassdragene i Vefsna regionen først kan forventes avsluttet tidligst i 2025.
For alle tre vassdrag arbeides det med planer om restaurering/nybygging av laksetrapper. I eksempelvis Beiarelva planlegges restaurering/nybygging av 4 trapper, mens det i Vefsna regionen er behov for 2 restaurering av 18 tidligere laksetrapper som i perioden med stengte vassdrag har forfalt og blitt ødelagt. Før de tidligere laksetrapper er restaurert er det i realiteten ikke grunnlag for å betrakte vassdragene som reetablert.
Tross lovnader i merknad til Statsbudsjettet 2020 ble søknad om midler for 2021 avslått, slik at hele prosessen nå er satt på vent, og den planlagte prosjektavslutning i 2024 er skjøvet ut i tid. Totalt er det investert 30mil.kr. av det totale prosjekt (14 trapper) på 60 mill.kr. Når restaureringsplanen er fullført vil det være åpnet for 250 km anadrom strekning – og et av de desidert viktigste oppvekstområder for den nordatlantiske laksestammen i Norge.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det er riktig at det i restaurering og vedlikehold av fisketrapper ligger et stort potensial for å styrke bestander av anadrom laksefisk. Det finnes i dag rundt 440 fisketrapper i Norge, og på landsbasis har etablering av fisketrapper gjort rundt 2500 km med elvestrekning tilgjengelig for anadrom fisk og ål.
Fisketrapper er imidlertid ofte kostbare konstruksjoner. Trappeanlegg utsettes hvert år for store fysiske påkjenninger som følge av blant annet forvitring, slitasje, flommer og isgang. Dette har gjort at mange av trappene i Norge er i dårlig stand. I utgangspunktet er det eierne av fisketrappene som har ansvar for å sørge for vanlig vedlikehold, men ved større ombygginger og reparasjoner kan det søkes om tilskudd, slik det tidligere har blitt gjort blant annet i Beiarelva. Det må allikevel gjøres en konkret avveining mellom nytte og kostnader for hver enkelt av prosjektene.
Klima- og miljødepartementet mottok i mai i år fra Miljødirektoratet en oversikt over restaureringsbehov og kostnadsanslag for alle eksisterende fisketrapper i Norge. Direktoratet fremhever 55 trapper de mener bør prioriteres i det videre restaureringsarbeidet, og det totale kostnadsanslaget for restaurering av disse trappene spenner fra 46 millioner til 150 millioner kr. Blant de 55 prioriterte trappene befinner fem seg i Beiarelva, seks i Vefsna med sideelver og tre i Ranaelva med sideelver. Dette betyr at Nordland fylke har over en fjerdedel av alle de prioriterte fisketrappene i Norge.
De siste fem årene har Miljødirektoratet tildelt til sammen om lag 36 millioner til ulike laksetrapper, bla i Vefsna, Rana og Beiarn. Disse midlene tas fra direktoratets budsjettposter for anadrome laksefisk.
På toppen av et svært lavt innsig av Atlanterhavslaks til elvene våre denne sommeren, var invasjonen av pukkellaks den største vi har hatt i Norge noen gang. Det er derfor svært viktig at vi får montert og testet feller i elver i Øst-Finnmark før den forestående invasjonen av pukkellaks i 2023. I budsjettet for 2022 har vi derfor prioritert en økning til tiltak mot pukkellaks på budsjettposten for anadrome laksefisk. Miljødirektoratet sin statusgjennomgang har imidlertid gitt oss et godt grunnlag for det videre arbeidet med restaurering av fisketrapper i Norge, inkludert trappene i Nordland. Miljødirektoratet vil også neste år vurdere søknader om tilskudd til laksetrapper innenfor de eksisterende budsjettpostene.