Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:363 (2021-2022)
Innlevert: 12.11.2021
Sendt: 15.11.2021
Besvart: 22.11.2021 av næringsminister Jan Christian Vestre

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil næringsministeren sikre bistand og hjelpeordninger til reiselivsbedriftene som gjennom vinteren 2021-22 fortsatt opplever bortfall av markeder eller avbestillinger på grunn av en uavklart smittesituasjon og tiltak, for eksempel gjennom nye tilskudd til Innovasjon Norges omstillingsordning eller nye statlige garantilån?

Begrunnelse

Reiselivet er blitt en viktig næring i hele landet og inkluderer både hotell, servering, uteliv, opplevelsesbedrifter som lever av cruisegjester, bilutleie og camping. Det var og den næringen som etter alt å dømme ble hardest rammet av pandemien og som fortsatt merker konsekvensene.
Hverken i den avgåtte regjeringen Solbergs budsjett eller regjeringen Støres tilleggsinnstilling lå det spesifikke tiltak som kunne hjelpe reiselivet, og det virker som om den generelle holdningen til Regjeringen er at krisen er over for næringen. Det er den ikke.
Senest de siste to ukene har næringen på grunn av økt smitte og smittetiltak i Tromsø og Alta nok en gang opplevd at avbestillingene av planlagte arrangement som julebord og konferanser renner inn.
I Nord-Norge forteller bedriftene om at avbestillingene fra utlandet har begynt å tikke inn, og mange av markedene (for eksempel USA) er fortsatt helt stengt for innreise. Dette går direkte ut over bedriftenes gjenreisningsevne og likviditetssituasjon, og øker konkursfaren for bedriftene.
Det er flere muligheter norske myndigheter kan benytte seg av for å hjelpe bedriftene gjennom vinteren. Innovasjon Norges ordning for omstilling av reiselivs-, event- og serveringsnæringene kan (innenfor det eksisterende rammeverk godkjent av ESA) tilføres mer midler og åpnes en ny søknadsrunde før nyttår. En ny søknadsrunde bør da har kriterier som favner bredere og inkludere en skjønnsmessig vurdering av bedrifter som tidligere har falt utenfor ordningen, men som helt åpenbart er reiselivsbedrifter. Ordningen med statlige garantilån, hvor staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye lån på inntil 50 millioner kroner per bedrift, og med seks års løpetid, bør gjenåpnes.
Flere av bedriftene som nå er rammet av et bortfall av markedet har nå fra 31.oktober 2021 begynt å betale ned utsatte skatter og avgifter til normal rentesats på 8 %, - i et år hvor inntjeningen har og vil være alt annet enn normal.
Flere bransjeorganisasjoner, blant annet NHO Reiseliv, har lenge tatt til orde for en redusert rentesats, og dette bør nå gjennomføres.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg takker for spørsmålet, og deler representantens bekymring for reiselivsnæringen og tilknyttede næringer i en situasjon hvor det kan bli aktuelt med smittereduserende tiltak som følge av økning i antall sykehusinnleggelser.
Reiselivsnæringen ble umiddelbart rammet da smittereduserende tiltak ble iverksatt våren 2020, og det er fremdeles usikkert når markedene blir mer normalisert. Gjennom pandemien har det vært etablert flere ulike støtteordninger for å hjelpe næringslivet gjennom den utfordrende perioden. Reiselivsnæringen er blant de største brukerne av de generelle ordningene, og har i tillegg hatt flere øremerkede ordninger. Støtteordningene har i stor grad bidratt til å unngå at ellers levedyktige bedrifter har gått konkurs.
De nasjonale restriksjonene som ble innført for å hindre smittespredning er redusert, og de fleste kompensasjons- og støtteordningene som ble satt i verk for å redusere de negative konsekvensene for næringslivet trappes ned. En eventuell etterspørselssvikt i reiselivet kommende halvår forventes å kunne inntreffe som følge av enten i) reiserestriksjoner mot utlandet, inkl. karantenekrav ved innreise, og/eller ii) lokale nedstenginger som følge av lokale smitteutbrudd. En slik etterspørselssvikt vil få størst betydning for reisemål med en betydelig andel av sin aktivitet i vinterhalvåret, og særlig aktører som i stor grad baserer sin aktivitet på internasjonale turister.
Med økende grad av sykehusinnleggelser som følge av korona, og dermed økt press på helseberedskapen, ser vi at det i enkelte kommuner vurderes å være behov for tiltak. Det sentrale er at disse smitteverntiltakene er forholdsmessige. Vi følger nøye med på situasjonen og hvordan næringslivet påvirkes, og vurderer potensielle konsekvenser.
Stortinget har til sammen bevilget i overkant av 3 mrd. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen. Om lag 2,8 mrd. kroner er fordelt til kommunene gjennom fire runder gjennom 2021. 330 millioner kroner ble fordelt til 99 kommuner i den fjerde runden, 11. oktober 2021. Fordelingen var i stor grad rettet mot reiselivsrelaterte næringer, og det ble tatt høyde for at utfordringene i næringene vil vedvare. Regjeringen følger situasjonen nøye og vurderer eventuell tildeling av midler innenfor kompensasjonsordningen dersom det innføres nye smitteverntiltak som medfører store tap eller ekstra kostnader for lokalt næringsliv.
Jeg vil videre vise til at det er bevilget 1,6 mrd. kroner til omstillingsordningen for serverings-, event- og reiselivsnæringene som forvaltes av Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har delt ut midler gjennom ordningen i to runder, i tillegg til en egen runde for eventnæringen. Tredje søknadsrunde hadde frist 30. september 2021, og det er 850 mill. kroner til fordeling. Innovasjon Norge vurderer nå søknadene og sender ut svar så raskt som mulig. Det vil si at det er mange gode omstillingsprosjekter i reiselivsnæringen som allerede er satt i gang, og flere i vente de kommende ukene og månedene.