Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:377 (2021-2022)
Innlevert: 15.11.2021
Sendt: 16.11.2021
Besvart: 25.11.2021 av statsminister Jonas Gahr Støre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Hvordan forklarer statsministeren at han til VG ga inntrykk av at hans statsbudsjett ville gi større utslippskutt enn den avgåtte regjeringen, samtidig som han burde vite at det i budsjettdokumentene stod at utslippene ville øke pga. regjeringens omprioriteringer?

Begrunnelse

I en budsjettlekkasje til tilleggsproposisjonen sa statsministeren til VG 6. november at hans regjering ville bruke en milliard kroner ekstra på klimatiltak, og at den "grønne milliarden" bare er starten på regjeringens klimasatsing. Formålet var åpenbart å skape inntrykk av økte utslippskutt og større handlekraft. To dager senere innrømmet klima- og miljøminister Espen Barth Eide til Dagens Næringsliv at regjeringens klimapolitikk vil kutte mindre utslipp enn budsjettet som ble lagt frem av Erna Solberg en drøy måned tidligere.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Vi har ambisiøse klimamål. Vi skal kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990. For å nå målet må utslippene ned, og de må ned fort.
Regjeringens viktigste grep for å redusere utslippene er å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til 2 000 kroner i 2030.Vi foreslår derfor å videreføre forslaget fra Solberg-regjeringen om å øke avgiftene med 28 pst. utover prisjustering. Samtidig velger vi å ikke redusere veibruksavgiften tilsvarende slik Solberg gjorde i alle budsjettene hun fikk vedtatt.
En gradvis økning i CO2-avgiften til 2000 kroner i 2030 er forventet å bidra med kutt på 8 millioner tonn klimagasser over perioden 2021 – 2030 om økningen ikke kompenseres gjennom redusert veibruksavgift. Regjeringen vil ha en gradvis tilpasning til økte pumpepriser og velger derfor å delvis kompensere med lavere veibruksavgift (65 pst. i 2022). At vi kun kompenserer delvis med lavere veibruksavgift - ikke helt – betyr at effekten av avgiften vil være sterkere enn tidligere år.
Anslått effekt av å legge opp til tilsvarende kompensasjon i hvert budsjett for hele perioden 2021- 2030 er at den forventede utslippsreduksjonen går ned med 1,5-2 millioner tonn samlet over tiårsperioden. Regjeringen har kun lagt fram et budsjett for 2022, og ikke tatt stilling til ev. kompensasjon for avgiftsøkninger i resten av perioden frem mot 2030. Den reelle effekten på klimagassutslippene av forslaget i budsjettet for 2022 er derfor langt lavere.
I tillegg foreslår vi flere grep som spisser klimaprofilen til statsbudsjettet. Vi har ikke anslag for størrelsen på mulige utslippsreduksjoner av disse endringene. Det er fordi det er krevende å regne på den samlede utslippseffekten av f.eks. ulike støtteordninger som skal bidra til teknologiskiftene vi trenger framover.
Vi foreslår 300 mill. kroner ekstra til grønn omstilling innen områder som industri, grønn skipsfart, hydrogen, utslippsfri landtransport og hurtigladere for elbil i hele landet gjennom Enova. Det skal være attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy. Vi viderefører derfor svært kraftige elbilfordeler, og tar samtidig grep for å gjøre bilavgiftssystemet mer bærekraftig og elbilpolitikken gradvis mer rettferdig. Fremtidens transportsektor må være klimavennlig. Vi foreslår å videreføre mange av de gode tiltakene som styrking av jernbanen og innfører pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren.
Den store jobben framover blir å sikre at norsk økonomi omstilles. Den må bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Det må etableres ny, grønn industri som kan bidra med løsninger. Vi må skape og bevare jobber. I tilleggsnummeret foreslår vi flere viktige satsinger som kan utløse mer privat kapital. Det foreslås ekstra midler til økt norsk deltagelse i InvestEU, økte rammer for grønne vekstlån, utredningsarbeid for hydrogen og arbeid med vindkraft til havs. I tillegg til dette foreslås det betydelige satsinger knyttet til å kutte utslipp i resten av verden, blant annet ved å bidra til økt utbygging av fornybar energi.
Vi skal også etablere bedre arbeidsverktøy for å sikre at utslippene går ned mot 2030. Klima skal gjennomsyre alle beslutninger vi tar. Klimabudsjett skal hjelpe oss å vurdere hvilken politikk vi skal føre for å omstille oss og nå klimamålene.