Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:379 (2021-2022)
Innlevert: 15.11.2021
Sendt: 16.11.2021
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 24.11.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Vil regjeringen følge opp klimaavtalen fra Glasgow og avslutte alle ineffektive fossile subsidier, som oljeskattepakken som ble vedtatt av stortingsflertallet i juni 2020, og hvis ikke, hvorfor?

Begrunnelse

I Glasgow Climate Pact som ble vedtatt på COP26 i Glasgow står det:

"Calls upon Parties to accelerate the development, deployment and dissemination of technologies, and the adoption of policies, to transition towards low-emission energy systems, including by rapidly scaling up the deployment of clean power generation and energy efficiency measures, including accelerating efforts towards the phasedown of unabated coal power and phase-out of inefficient fossil fuel subsidies, while providing targeted support to the poorest and most vulnerable in line with national circumstances and recognizing the need for support towards a just transition;"

Oljeskattepakken som ble vedtatt av stortingsflertallet i juni 2020, er en typisk ineffektiv subsidie av fossil energi. Provenytapet som en følge av oljeskattepakken har økt fra 8 mrd. til minst 10 mrd. ifølge utregninger fra Finansdepartementet. Dette kommer fram i svar til SV fra Finansdepartementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/rnb/revidert-nasjonalbudsjett-2021-svar-pa-budsjettsporsmal/id2849682/?party=SV&bq=petroleum&expand=2851517
Dette provenytapet kunne vært brukt på andre måter og gitt større verdiskapning.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Sluttdokumentet på klimatoppmøtet i Glasgow befestet det langsiktige målet om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader Celsius og å tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader Celsius. Slutterklæringen slår blant annet fast, slik spørsmålsstilleren påpeker, at landene skal fase ut ineffektive subsidier av fossil energi.
Representanten Haltbrekken stiller spørsmål om ineffektive fossile subsidier. Jeg er enig i at energisubsidier er et viktig tema og deler representantens bekymring for omfanget av slike subsidier internasjonalt. Det bidrar til ressurssløsing og til økte klimagassutslipp. Videre belaster subsidiene offentlige budsjetter og de har gjerne uheldige fordelingseffekter.
Det finnes ingen omforent definisjon av fossile subsidier, og flere organisasjoner utarbeider ulike internasjonale sammenligninger. Det internasjonale energibyrået, IEA anslår verdens samlede subsidier til forbruk av fossil energi i 2021 til 440 mrd. dollar. Den omtalte oljeskattepakken innebærer ingen subsidiering av forbruk av fossil energi slik IEA definerer det. Det aller meste av subsidiene er i utviklingsland og fremvoksende økonomier.
Tvert imot ligger Norge helt i toppsjiktet blant landene som inngår i OECDs oversikt over effektive karbonpriser. Det er bred enighet i internasjonale forskningsmiljøer om at prising av utslipp vil være avgjørende for at verden skal nå målene i Parisavtalen. Om lag 85 pst. av norske utslipp er ilagt avgift eller kvoteplikt i 2021. Det er en svært høy andel i internasjonal sammenheng, og andelen vil øke med forslaget til nye klimaavgifter i 2022. På sokkelen er det både kvoteplikt og CO2-avgift. Den samlede karbonprisen for utvinningsvirksomheten er derfor vesentlig høyere enn for alle andre sektorer utenom luftfart. Karbonprisen vil øke til over 1 200 kroner per tonn CO2 med budsjettforslaget for 2022. I Hurdalsplattformen er det varslet at regjeringspartiene gradvis vil øke CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Petroleumsvirksomheten er meget lønnsom. Petroleumsskattesystemet og SDØE sikrer at en høy andel av overskuddet tilfaller fellesskapet. I tillegg står selskapene overfor en høy karbonpris ved utslipp fra utvinning på norsk sokkel. Det må skilles mellom fossile subsidier og de skatteutgifter som oppgis i nasjonalbudsjettet. Sluttbrukerprisene for norske energiforbrukere påvirkes ikke av petroleumsskatten, men bestemmes av internasjonale produktpriser, høye norske særavgifter og konkurransen i de lokale sluttbrukermarkedene. I motsetning til enkelte andre land har ikke Norge noen subsidier som bidrar til å redusere prisen på fossile energivarer for norske forbrukere.
I vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2021-2022) oppgis anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til avgifts- og skattereglene. For grunnrenteskatter, herunder særskatten i petroleumsvirksomheten, er referansesystemet en nøytralt utformet grunnrenteskatt, i tillegg til ordinær overskuddsbeskatning etter tilsvarende regler som for landbaserte næringer. For 2021 er skatteutgiften ved raske avskrivninger i ordinær skatt anslått til 1,85 mrd. kroner, og skatteutgiften ved de forhøyede investeringsfradrag i særskatten er anslått til 14,03 mrd. kroner. Bakgrunnen er at selskapene dekker om lag 12 pst. av investeringskostnaden i de ordinære reglene og om lag 10 pst. av investeringene med de midlertidige petroleumsskattereglene. I en nøytral petroleumsskatt ville selskapene ha dekket om lag 23 pst. av investeringskostnaden.
Departementet sendte 3. september 2021 på høring en omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til kontantstrømskatt. Forslaget adresserer de problemstillingene som er nevnt ovenfor. Høringsforslaget har frist 3. desember 2021 og regjeringen vil etter dette vurdere videre oppfølging.