Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:391 (2021-2022)
Innlevert: 17.11.2021
Sendt: 17.11.2021
Besvart: 24.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vurderer statsråden at massevisitasjon av tilfeldige personer på t-banestasjonene omfattes av vilkårene i politiloven § 7a og er i tråd med EMK, og vil statsråden sørge for at inngrep som visitasjon ikke brukes for å omgå reglene knytte til tvangsmidler som ransaking?

Begrunnelse

Den siste tida har Oslo-politiet i tre store operasjoner massevisitert til sammen nesten 2000 personer på T-baneholdeplasser på jakt etter våpen. Visitasjonene har fått kraftig kritikk fra blant annet Advokatforeningens forsvarergruppe, som mener det går ut over folks bevegelsesfrihet og at denne type massevisitasjon er ulovlig. Politiet har på sin side forsvart handlemåten, og mener loven gir dem hjemmel til slike virkemidler.
Etter politiloven § 7a er terskelen for visitasjon med formål å avdekke våpen at «det er grunn til å undersøke» enten i situasjon eller på steder hvor det «erfaringsmessig» finner sted slike straffbare handlinger.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg understreke at det er en prioritert politioppgave å forebygge at personer tar med seg våpen og eksempelvis kniver ut i det offentlige rom.
Politiloven § 7 a åpner for at politiet kan visitere personer eller kjøretøy i søk etter våpen, kniver og andre farlige gjenstander med det formål å hindre alvorlige voldslovbrudd, ran og trusler i det offentlige rom. Slike visitasjoner er forebyggende og noe annet enn straffeprosessuell ransaking som er et tvangsmiddel i påtalesporet som brukes i etterforskingsøyemed når noen er mistenkt for en straffbar handling som er begått.
Grunnvilkåret for visitasjon er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Det må foreligge objektive opplysninger om eller holdepunkter for at noen kan bære eller oppbevare våpen i bestemte situasjoner eller på bestemte steder. Det er krav om en viss grad av sannsynlighet for at så kan være tilfellet, men sannsynlighetsovervekt kreves ikke. Vilkåret er nært knyttet opp mot at visitasjon bare kan foretas i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted. Visitasjonen skal være rettet mot å avdekke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen.
Noe av det som skiller bestemmelsen fra ransakingsbestemmelsene er at det nettopp ikke kreves konkret mistanke mot akkurat den personen eller det kjøretøyet som visiteres – dette er typisk stikkprøvekontroller.
Det er verdt å understreke at visitasjon etter politiloven § 7 a – i likhet med andre inngrep politiet foretar – skal utføres så hensynsfullt og skånsomt som mulig. I tillegg gjelder også for slike visitasjoner det generelle kravet i politiloven § 6 om at tiltaket må være nødvendig og forholdsmessig og at politiet må opptre saklig og upartisk. Det er f.eks. viktig at politiet er oppmerksom på problemstillingen i forhold til de deler av befolkningen som står i fare for å bli utsatt for etnisk diskriminering. Det følger også av forarbeidene at for visitasjon av personer bør det brukes metalldetektor eller andre tekniske hjelpemidler, i den grad det er mulig.
Beslutningen om å iverksette våpenvisitasjon treffes av politimesteren eller den hun/han bemyndiger, beslutningen skal normalt nedtegnes og begrunnes skriftlig, og den skal gjelde for et visst tidsrom. Den som ønsker å klage på utført kontroll har adgang til det.
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 8 tar sikte på å verne om privatliv og familieliv. Det å bli stanset og visitert av politiet er i seg selv et inngrep i privatlivet. Noen vil oppleve det som ubehagelig, for andre vil det gi en økt trygghetsfølelse å erfare at politiet gjennomfører slike kontroller – også om de selv blir kontrollert. I den grad kontrollene faktisk avdekker ulovlig bæring av våpen, vil tiltaket potensielt verne om andres liv, helse eller frihet, noe EMK også pålegger oss som justismyndigheter å sørge for. Politidirektoratet er av den oppfatning at så lenge politiet holder seg lojalt til vilkårene i bestemmelsen og gjennomfører visitasjonene hensynsfullt, er visitasjoner med hjemmel i § 7 a forenlig med EMK. Det er en vurdering departementet er enig i. Det er selvsagt at politiet både må tolke og praktisere bestemmelsen i tråd med de krav som følger av EMK.
Jeg kjenner ikke konkret til hvilke vurderinger som er foretatt i forbindelse med de operasjonene som stortingsrepresentanten viser til.
Slike forebyggende visitasjoner har vært i bruk i politiets forebyggende virksomhet siden 1999, og det er viktig at politiet benytter metoden når det er behov for det.