Skriftlig spørsmål fra Tore Grobæk Vamraak (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:414 (2021-2022)
Innlevert: 18.11.2021
Sendt: 19.11.2021
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 26.11.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Tore Grobæk Vamraak (H)

Spørsmål

Tore Grobæk Vamraak (H): Rådgivende Ingeniørers Forening har gjennom rapporten State of Nation beregnet at det må investeres 570 milliarder kroner i det kommunale vann- og avløpsnettet frem mot 2040 for å sikre trygg vannforsyning og miljømessig avløpshåndtering.
Hva er regjeringens strategi for å gjøre norske kommuner i stand til å gjennomføre dette investeringsløftet?

Begrunnelse

FNs bærekraftsmål nummer 6 innebærer å «sikre tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle». For å oppfylle dette målet er det en forutsetning at vi har et godt ledningsnett, trygge vannkilder og reservevann. I Norge har vi nå manglende reservekapasitet på rent drikkevann i en rekke kommuner og uten en god alternativ forsyning kan det oppstå kritisk vannmangel hos befolkningen. I tillegg har flere små vannverk gjenstående arbeid med å sikre den hygieniske kvaliteten, samtidig som dårlige ledningsledd resulterer i store lekkasjer, der opptil 60 prosent av vannet utgår. Det betyr at risikoen for drikkevannsrelatert sykdom øker og kostnaden for å oppgradering er stor. Den gjennomsnittlige ledningsfornyelsen er årlig på 0,7 prosent (iht. SSB 2019). Det betyr at nye ledninger vil ligge i 140 år før de skiftes ut med dagens tempo.
Oppgraderingsbehovet for å nå tilstandskarakter 4 er beregnet til 250 milliarder kroner for vannledningsnettet og 320 milliarder kroner for avløpsnettet, totalt kr 570 mrd.
Dette er kostnader som er underlagt selvkostområdet, dvs. at kostnadene skal bæres av abonnentene i form av økte gebyrer for vanlige folk.
Fordelt på landets innbyggere vil investeringsbehovet innebære gebyrer på over 100 000 kroner pr innbygger, store som små. Kostnadene til utbedringer i små kommuner med lav befolkningstetthet kan være betydelig høyere per innbygger.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: De fleste av landets innbyggere har tilgang til trygt drikkevann, men dårlig ledningsnett, høy lekkasjegrad, varierende grad av beredskap i kommunene skaper utfordringer. Også på avløpsområdet ser vi et etterslep i mange kommuner som blant annet ikke har god nok oppsamling og rensing av avløpsvann i tråd med regelverket. Klimaendringene utfordrer situasjonen ytterligere. Det er et kommunalt ansvar å sørge for gode vann- og avløpsløsninger, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de velger å organisere arbeidet.
De kommunale vann- og avløpsanleggene skal som hovedregel finansieres etter selvkostprinsippet gjennom vann- og avløpsgebyr. Kommunen har anledning til å heve gebyrene for å sikre nødvendige økonomiske rammer for etablering og drift, men regelverket gir også mulighet til å finansiere tiltakene på andre måter, for eksempel gjennom ordinære budsjettmidler.
For å stimulere til utvikling og bruk av ny teknologi er Program for teknologiutvikling i vannbransjen iverksatt som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien. Staten har bevilget 5 mill. kroner årlig i 2020 og 2021 og samme beløp er foreslått for 2022. Målet med tilskuddsordningen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Programmet skal stimulere til utvikling og bruk av ny teknologi for forbedret drikkevannsforsyning i Norge. Kommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper kan søke om tilskudd til prosjekter som har som mål å utvikle og/eller ta i bruk ny teknologi i vannbransjen.
Det er viktig at vi har et godt kunnskapsgrunnlag før eventuelle tiltak vurderes for å møte utfordringene i vann- og avløpssektoren. Sammen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet igangsatt en mulighetsstudie for vann- og avløpssektoren som også vil inkludere samfunnsøkonomiske analyser. Studien vil blant annet se på effektiviseringspotensialet i sektoren og hvordan kommunene kan utbedre og fornye ledningsnettet raskere og mer kostnadseffektivt, noe som kan bidra til best mulig utnyttelse av offentlige ressurser. Videre vil studien peke ut mulige strategier og eventuelle organisatoriske endringer. Endelig rapport om funnene i mulighetsstudien vil foreligge ved årsskiftet, og resultatene fra studien kan gi oss et bedre grunnlag for vurdering av utfordringene og mulige tiltak i sektoren.