Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:447 (2021-2022)
Innlevert: 23.11.2021
Sendt: 23.11.2021
Besvart: 01.12.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil regjeringen umiddelbart sende tilbake eller internere asylsøkere dersom det kommer asylsøkere over Storskog eller grensen mot Russland for å forbygge en ny asylkrise?

Begrunnelse

Etter asylkrisen i 2015 ble det vedtatt midlertidige regler som blant annet åpner for å returnere asylsøkere til trygge tredjeland, samt internering av asylsøkere etter bestemte vilkår. Disse reglene ble videreført og gjort til en permanent del av lovverket av Stortinget i Prop. 149 L (2016-2017).
Det ble også utarbeidet en rekke tydelige instrukser på området mens Fremskrittspartiet satt i regjering.
Eksempelvis har Instruks GI-13/2015 som utgangspunkt at Russland for de fleste tredjelandsborgere er et trygt land, og at søknader fra asylsøkere som har hatt opphold i Russland som utgangspunkt skal nektes realitetsbehandling dersom det ikke er konkrete holdepunkter for at søkeren risikerer behandling i strid med EMK artikkel 3 ved retur til Russland.
I motsetning til i 2015 er nå regelverket på plass, og det er mulig å reagere raskt for å unngå en ny asylkrise. Situasjonen på grensen mellom EU og Hviterussland viser at migranter kan brukes i et kynisk spill av land utenfor EU. Spørsmålsstiller mener derfor at det er avgjørende at norske myndigheter nå er i forkant, og iverksetter tiltak umiddelbart dersom det skulle begynne å komme migranter eller asylsøkere over grensen mot Russland.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar på representantens spørsmål nr. 366 om virkemidler for å unngå økte asylankomster til Norge.
Videre viser jeg til at utgangspunktet for håndteringen av asylsaker i Norge er at norske myndigheter skal behandle en søknad om asyl fremsatt «i riket eller på norsk grense». Utlendingsloven § 73 gir asylsøkere et absolutt vern mot å bli sende tilbake til et område der vedkommende risikerer å bli utsatt for forfølgelse etter flyktningkonvensjonen, eller av andre grunner risikerer dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling. Vernet gjelder også hvor vedkommende ikke er trygg mot å bli sendt videre til et område der det foreligger slik risiko. Disse grunnleggende prinsippene som skal ivareta beskyttelse av flyktninger og individets fundamentale rettigheter ligger fast.
Som representanten påpeker, åpner imidlertid utlendingsloven for at utlendingsmyndighetene kan nekte å realitetsbehandle asylsøknader i visse situasjoner, bl.a. dersom søkeren ankommer Norge via et trygt tredjeland. Bestemmelsen vil kunne være aktuell dersom det på ny skulle ankomme asylsøkere til Norge via vår Schengen-yttergrense. I forbindelse med de høye asylankomstene over Storskog høsten 2015 instruerte Justis- og beredskapsdepartementet utlendingsmyndighetene om at Russland skal anses som et trygt tredjeland, med mindre det er konkrete holdepunkter for at søkeren der risikerer behandling i strid med EMK art. 3 (instruks GI-13/2015). Instruksen gjelder fortsatt.
For øvrig åpner utlendingsloven for bruk av meldeplikt, påbud om bestemt oppholdssted og internering i nærmere angitte situasjoner, bl.a. dersom søkeren har fremsatt en asylsøknad som mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandling.
Jeg vil følge nøye med på migrasjonssituasjonen i lys av utviklingen i Hviterussland. Som kjent har vi allerede et regelverk som tar høyde for økt migrasjon til Norge, og både Utlendingsdirektoratet og politiet har beredskapsplaner som raskt kan settes i verk.