Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:453 (2021-2022)
Innlevert: 23.11.2021
Sendt: 23.11.2021
Besvart: 06.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hva skal statsråden gjøre for å sikre at alle kommuner i Norge har psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten slik de er pålagt å ha i helse- og omsorgstjenesteloven fra og med 2020, og særlig de mindre sentrale kommunene?

Begrunnelse

Solberg-regjeringen gjorde mye for å løfte det psykiske helsearbeidet i kommunene. Tall fra SSB viser at det fra 2015 til 2020 var en stor vekst i psykologårsverk i helse- og omsorgstjenesten. Fra og med 2020 påla også Solberg-regjeringen alle norske kommuner å ha psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Tallene fra SSB viser at 4 av 5 kommuner har psykolog i helse- og omsorgstjenesten: https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/kommunehelsetenesta/artikler/4-av-5-kommuner-med-psykolog-i-helse-og-omsorg
Pålegget om å ha psykolog i kommunene er med på å løfte det psykiske helsearbeidet. De fleste kommunene har fått på plass psykolog eller samarbeid om psykologkompetanse, men det er fortsatt kommuner som både sliter med å rekruttere og ansette psykolog. Det gjør at det blir regionale forskjeller i det psykiske helsetilbudet til innbyggerne, og det er særlig de mindre sentrale kommunene som sliter. SSB skriver:

«Det er også forskjeller mellom fylkene i andelen kommuner med psykologkompetanse. I Oslo hadde alle bydelene knyttet til seg psykolog, og i Viken hadde 96 prosent av kommunene gjort det samme. I Vestland lå andelen på 93 prosent. Nordland, Agder og Troms og Finnmark var fylkene med minst andel kommuner med psykologkompetanse, alle tre med andeler på rett over 70 prosent. Ser vi nærmere på for eksempel Troms og Finnmark viser tallene at det er blant kommunene med under 5 000 innbyggere at tilknytning til psykologkompetanse mangler».

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er et klart mål for vår regjering å øke rekrutteringen av psykologer og andre faggrupper i kommunene for å styrke og videreutvikle det kommunale tjenestetilbudet innen psykisk helse. Vi har i Hurdalsplattformen varslet at det skal lages en opptrappingsplan for psykisk helse, med hovedvekt på kommunale tjenester. Rekruttering av personell og kompetanse i kommunene vil være et viktig tema i så henseende, og vi må se på rekrutteringsutfordringer i en helhet.
Som representanten peker på, er det noen mindre kommuner som har strevd med å rekruttere psykologkompetanse etter at lovplikten ble innført. Tilskuddsordningen for rekruttering av psykologstillinger i kommunene var et viktig virkemiddel for å få kommuner til å rekruttere psykologkompetanse, før Solberg-regjeringen avviklet ordningen i 2020. Det er nå kommunenes plikt å sørge for at de har denne kompetansen. Om kommuner ikke oppfyller kompetansekravet, vil det følges opp på samme måte som alle andre lovkrav, bl.a. gjennom Helsetilsynets tilsyn. Jeg mener at det er viktig at mindre kommuner samarbeider med andre om å rekruttere og beholde kompetansen. Et eksempel på dette er KOMPIS-prosjektet for rekruttering av psykologkompetanse i det interkommunale samarbeidet Nordhordland IKS.
For å støtte opp under arbeidet vil vi videreføre nettverket for psykologer i kommunene. De regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU) og Regionsenteret for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP) har etablert et nettverk med årlige samlinger, hvor hensikten er å tilby en møteplass for erfaringsutveksling, faglige diskusjoner og refleksjon over praksis. Målet er at psykologer, som en relativt ny yrkesgruppe i kommunene, finner støtte i sin rolleutforming og faglige utvikling. Enkelte fagdager åpnes for ledere, kollegaer og samarbeidspartnere i kommunene når temaet har relevans for flere faggrupper og for samarbeidsforhold i kommunene. RKBU/RBUPs samlinger er en viktig arena hvor kommunene kan lære av og utveksle erfaringer med hverandre.