Svar
Ola Borten Moe: Jeg er opptatt av å rekruttere alle gode lærertalenter til lærerutdanningene. Derfor har jeg sett behov for å foreslå og endre opptakskravene, slik at vi får et større grunnlag av kvalifiserte søkere samtidig som vi opprettholder høye krav til de som skal bli lærere.
Forslag til opptakskrav som nå er på høring, er at søkere til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning må oppfylle ett av følgende to krav:
• minimum 40 skolepoeng og minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og gjennomsnittskarakter 3 i fellesfaget matematikk (224 timer).
• minimum 35 skolepoeng og minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og gjennomsnittskarakter 4 i fellesfaget matematikk (224 timer) (Dagens krav)
For å kunne vite mer om hvordan ulike opptakskrav ville slå ut i antall kvalifiserte søkere, har Kunnskapsdepartementet innhentet beregninger fra Samordna opptak. Beregningene viser hvor mange av årets førstevalgssøkere til de to grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen, som ville kvalifisere for opptak, med ulike typer opptakskrav. På dette grunnlaget kan vi si omtrent hvor mange flere søkerne fra 2016 til i dag, som ville kvalifisere for opptak dersom de foreslåtte kravene hadde vært gjeldende for dem.
Ser vi på førstevalgssøkere med elektronisk vitnemål [1] til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen, ville kravene som nå er på høring gitt noen flere kvalifiserte søkere:
2016: 415, 2017: 410 2018: 387, 2019: 413. 2020: 355 og 2021: 330.
De 330 i 2021 fordeler seg ujevnt på studiestedene, og differansen mellom de som fyller dagens krav og de som fyller de foreslåtte kravene, er relativt liten i distriktene. I byene er differansen større, fordi det er flere som søker seg til lærerutdanning der.
Dersom opptakskravet hadde vært 40 skolepoeng som eneste krav ut over generell studiekompetanse, hadde vi fått færre kvalifiserte søkere enn i dag:
2016: -234, 2017:-341, 2018: -484, 2019: -419, 2020: 386, 2021: -223.
Jeg må presisere at kvalifiserte søkere ikke er ensbetydende med studenter, eller i neste omgang lærere. Ikke alle kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass, og ikke alle som får tilbud takker ja og møter til studiet. Av de som møter er det dessverre ikke alle som gjennomfører. Vi må likevel huske at mange som tas opp har hatt lærerutdanning på en lavere prioritet i sine søknader til Samordna opptak. De er ikke tatt med i dette regnestykket.
Utfyllende oversikter fra Samordna opptak er gjengitt i vedlegg. Erfaringen tilsier at søkerne tilpasser seg kravene. Jeg må ta forbehold om at noen potensielle søkere til lærerutdanning ikke har søkt, fordi de visste at de ikke ville oppfylle dagens krav. Vi vet også at mange søkere har nedlagt mye arbeid i å løfte seg for å oppfylle kravene, og klart det. Hvis vi sammenlikner kvalifikasjonene til søkere til lærerutdanning, med kvalifikasjonene til alle søkere til høyere utdanning, finner vi at søkere til lærerutdanning i mye større grad enn andre søkere, oppfyller både gjeldende krav og de foreslåtte kravene for opptak til lærerutdanning.
Vedlegg til svaret