Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:473 (2021-2022)
Innlevert: 25.11.2021
Sendt: 25.11.2021
Besvart: 03.12.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Kan statsråden forsikre om at han vil kvalitetssikre hva som er det beste alternativet for Finnmark, om formell søknad fra Troms og Finnmark om oppløsning skulle komme?

Begrunnelse

I ordinær spørretime onsdag 24. november spurte undertegnede kommunalministeren om han kunne gjøre rede for hvilken søknad som lå til grunn for at regjeringen nå har gitt Troms og Finnmark grønt lys for oppløsning. Kommunalministeren mener at det har kommet flere vedtak fra Troms og Finnmarks fylkesting som kan ansees som søknad om oppløsning. 12. november ble det imidlertid sendt brev fra kommunalministeren til de fire aktuelle fylkeskommunene. I brevet gis en grundig innføring i hva som ansees som en tilstrekkelig søknad om oppløsning. Uansett om kommunalministeren mener at det har blitt gjort flere vedtak for oppløsning, kan vi enes om at Troms og Finnmark ikke har sendt en søknad etter å ha mottatt et brev som faktisk understreker hva en slik søknad skal inneholde.
For i brevet kan vi nemlig lese at statsråden er nøye på at en søknad om deling bør ta for seg konsekvensene en deling vil få for blant annet samfunnsutviklingen og tjenester til innbyggerne. Med andre ord skal fylket synliggjøre at en deling gir flere og større fordeler enn å beholde regionene. Det er å forvente at man peker på klare fordeler av å dele Troms og Finnmark, om deling blir konklusjonen av utredningen.
Vi vet at denne regjeringen har et sterkt ønske om at Troms og Finnmark oppløses. Vi vet imidlertid lite om hva denne oppløsningstrangen kommer av. Det kan være at de av mer åpenbare grunner enn jeg klarer å se at Finnmark står seg best alene i ti-årene som kommer med forhåpentligvis mange nye oppgave, større ansvar og ikke minst med internasjonalt samarbeid om nordområdene. Statsrådens parti har imidlertid fått folk til å stemme frem et regjeringsskifte blant annet fordi man har gått langt i å garantere en oppløsning. Velgerne forventer en oppløsning og Sps representanter i regjering og storting er klar over det. Derfor er det viktig at statsråden likevel kan forsikre om at regjeringen vil uhildet gå inn i utredningen som kommer fra Troms og Finnmark og garantere for at Finnmark faktisk står seg best alene, om det blir konklusjonen. Det er viktig for å sikre at befolkningen i Finnmark ikke vil lide under en oppløsning og stå tilbake med en dårligere løsning enn i dag.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Spørsmålsstiller er opptatt av det formelle grunnlaget for oppløsning, om hva som skal anses som en tilstrekkelig søknad for å beslutte oppløsning av Troms og Finnmark fylkeskommune. Til det vil jeg innledningsvis bemerke at det til grunn for vedtaket om tvangssammenslåing overhodet ikke lå noen søknad til grunn. Tvert imot, så ble dette besluttet nasjonalt, mot fylkeskommunenes vilje.
I begrunnelsen for spørsmålet står det at " Vi vet at denne regjeringen har et sterkt ønske om at Troms og Finnmark oppløses. Vi vet imidlertid lite om hva denne oppløsningstrangen kommer av". Jeg vil gjerne klargjøre overfor spørsmålsstiller at regjeringens ønske om å tilrettelegge for at tvangssammenslåtte fylkeskommuner skal kunne løses seg opp dersom de ønsker det, er begrunnet med folkestyrehensyn. Jeg legger til grunn at befolkningen i Troms og Finnmark, gjennom sine folkevalgte representanter, er best i stand til å vurdere hvilken regional organisering som ivaretar deres behov og muligheter framover.
I regjeringserklæringen står det at regjeringen vil sende en sak til Stortinget med forslag om at den innsendte søknaden fra fylkestinget i Troms og Finnmark innvilges. Som jeg sa i spørretimen 24. november 2021, mener jeg det må legges til grunn at brevet fra Troms og Finnmark fylkeskommunes 25. juni 2021 til bl.a. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, må forstås som en søknad om deling. Dette understøttes av at Troms og Finnmark fylkeskommune også sendte brev om søknad om deling til departementet i august 2020. Denne søknaden ble omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, uten at Stortinget kommenterte søknaden i sin innstilling til Prop. 1 S. Det bør altså ikke være tvil om at Troms og Finnmark fylkesting ønsker deling.
Regjeringen vil legge til rette for at tvangssammenslåtte fylkeskommuner som ønsker det, skal kunne deles. Jeg har informert om rammene for deling i brev til de tvangssammenslåtte fylkeskommunene 12. november 2021. Det er lagt opp til samme prosess og tidsplan for Troms og Finnmark som for de andre fylkeskommunene som ev. søker om deling. Av denne grunn må også Troms og Finnmark fylkeskommune innen 1. mars 2022 oversende en utredning som underbygger søknaden om deling. Her får Troms og Finnmark fylkeskommune anledning til å vurdere hvordan de best kan organisere seg for å svare ut de behovene den delen av landet møter, både med hensyn til samfunnsutviklingen, tjenestetilbud, myndighetsutøvelse og lokaldemokratiet.
Etter at departementet har mottatt begrunnede søknader om deling, vil jeg legge fram en godt opplyst sak for Stortinget med regjeringens vurdering og forslag til endringer i fylkesinndelingen.