Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:477 (2021-2022)
Innlevert: 25.11.2021
Sendt: 26.11.2021
Besvart: 02.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsråden sørge for at helseforetakene samarbeider med og tar i bruk ledig kapasitet hos de private sykehusene for å unngå økte ventetider?

Begrunnelse

Mange offentlige sykehus melder om at de igjen må utsette behandling og operasjoner som følge av økende koronasmitte. Helse- og omsorgsministeren uttaler at hun har stor forståelse for at dette er krevende både for ansatte, pasienter og pårørende. Flere private aktører og sykehus, som Volvat og Aleris, har kompetanse og ledig kapasitet og er positive til å avhjelpe de offentlige sykehusene, slik at pasientene slipper å vente. Begge disse sykehusene har bistått under pandemien, blant annet med helt avgjørende testkapasitet i de store byene.
Økte ventetider for pasientene kan gi unødvendige bekymringer, lidelser og helsetap for den enkelte. Lange ventetider gir også økte offentlige utgifter i form av komplikasjoner, sykefravær og utenforskap. I en slik situasjon er det viktig at vi bruker den samlede kapasiteten best mulig, og at de offentlige og private sykehusene samarbeider til pasientenes beste.
Det er bevilget ekstra midler til kjøp av privat behandlingskapasitet under pandemien. I enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2020 fikk Fremskrittspartiet på plass 600 mill. kroner ekstra til de regionale helseforetakene, som skulle gå til kjøp av tjenester hos private sykehus for å korte ned ventetider og helsekøene. I budsjettenigheten for 2021, ble det øremerket ytterligere 250 mill. kroner til kjøp av tjenester hos private sykehus. Spørsmålsstiller ønsker en oversikt over om de øremerkede midlene er benyttet til formålet frem til nå i år.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som følge av økning i antall covid-19-innleggelser og økt beredskapsnivå i flere sykehus, har planlagt behandling enkelte steder blitt utsatt. Det kan utgjøre en ekstra belastning for de pasientene som blir berørt og for deres pårørende. Samtidig er det i noen tilfeller et nødvendig tiltak, blant annet for å frigjøre helsepersonell til intensivbehandling.
I denne situasjonen er det særlig viktig at de regionale helseforetakene utnytter den samlede kapasiteten i og på tvers av regionene best mulig. Det kan for eksempel innebære at pasienter får tilbud om å motta helsehjelp hos et annet helseforetak enn det de er henvist til, eller hos en privat avtalepart. Pasientene har også rett til å velge behandlingssted. Jeg understreker at alle pasienter i spesialisthelsetjenesten fremdeles har krav på nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid.
Det er opp til de regionale helseforetakene å vurdere om det er nødvendig å utvide kjøpene fra private aktører. Helseregionenes kjøp av helsetjenester fra private aktører utgjorde over 16 mrd. kroner i 2020. Jeg legger til grunn at de regionale helseforetakene har et godt samarbeid med de private avtalepartene.
For en oversikt over bruken av den øremerkede bevilgningen til kjøp fra private i 2021 viser jeg til omtalen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021). Jeg viser også til tidligere statsråd Bent Høie sitt svar på spørsmål nr. 2567 av 2. juli 2021.